Hei.
Jeg har en tervueren tispe på 4 år, som er utrulig stresset når den er ute.
Tidligere var den også svært stresset inne, men jeg trudde kansje det hadde noe med at den ble mosjonert for mye, og kuttet ned på det – og det hjalp. (Jeg kjørte endel trekk med hunden da, og trente mye kondis pr. dag)
Å kutte mosjonen litt hjalp veldig på stessnivået inne og nå er den fantastisk grei – er tilogmed sluttet å ødelegge eiendelene mine.
Men ute er hun fortsatt veldigt stresset – og det bygger seg opp slik at hun blir værre og værre jo lengere ut i turen vi kommer og tilslutt blokker hun og virker helt forstyrret.
Når hun starter å stresse pleier jeg å stoppe og stå stille til hun roer seg og rose henne når hun slapper av, men det ser ikke ut til å hjelpe nevneverdig.
Vi går tur på et roligt område der det ikke er for mye folk og inntrykk, og jeg legger inn øvelser jeg vet hun er god på iløpet av turen for å oppnå bedre kontakt og få sjangsen til å rose henne for det hun gjør bra. Men det hjelper ikke!!
Når hun utfører øvelsen er hun med, men straks hun er ferdi så stresser hun like fælt igjen, og tiltider er det umulig å få kontakt med henne.
Har fått råd fra ulikt hold om at hunden er ute etter å «ta meg» og at hunden trenger å bli tatt hardere i – men jeg har ikke akkurat noe tro på dette da hun fungerer utmerket i hverdagen, enda jeg aldri har hverken kjeftet eller tatt i ho.
Den er alltid veldig positiv og vennlig innstilt til både folk og hunder, og den er ikke nervøs.
Har du noen gode ideer å komme med?
Ett eller annet må jeg jo gjøre galt.
Svar fra Turid Rugaas
Hvis hunden har vært overmosjonert i lengre tid, så vil til slutt stress-hormon-produksjonen gå på «tomgang». Du sier du har trappet ned på mosjonen – forhåpentligvis gjorde du det gradvis, slik at det ikke ble brått mindre. I motsatt fall vil kroppen fortsatt kreve sitt for å holdes på omtrent samme nivå, og en viss stress-reaksjon vil komme, muligens best synlig i e situasjonene hvor mosjonen ble gjort: altså ute.
Det tar ihvertfall et halvt år, muligens mere, for kroppen å vende seg fysisk til mindre mosjon. Er det gått mindre tid enn det, så har du svaret i en fysiologisk reaksjon.
Ellers kan det selvfølgelig være andre ting som kommer inn i bildet, men det kan jeg ikke si noe om, siden jeg vet så lite om dere. Du høres fornuftig ut, men jeg vet jo ikke om du gir oppmerksomnhet på stresset hennes – om du aktiviserer henne når hun maser – eller om det skjer for ofte i tid, så hun ikke greier å roe seg – om hun kanskje får litt for lite fysisk aktivitet,… i det hele tatt er det mange spørsmål.
Trapp opp LITT på fysisk aktivitet, og trapp så gradvis (veldig gradvis !) ned, men pass på at du erstatter fysisk aktivitet med andre ting som krever konsentrasjon og bruk av nese. Noe må hun jo få arbeide med, men kanskje heller oppgaver som krever noe annet, og som dere kan gjøre sammen. Finne ting for deg, gå spor, treffe andre hunder å være sammen med, gå i forskjellige spennende miljøer – det er det beste mine hunder vet ihvertfall.
Finner du ikke ut av det, så ta kontakt igjen. Jeg har masse erfaring med stresede hunder og hvordan gi dem et harmonisk liv – og hittil har jeg lykkes veldig godt, så jeg vet det går, når en bare finner balansen.
