Hei!
Har et spørsmål ang stress, og produksjon av stresshormoner hos hund:
Har en hund som i ung alder, fra han var ca 5mnd til han var ca 1,5 år, stresset MYE i en kennel han bodde på. Noen hunder takler rett og slett ikke kennellivet, og han var en av dem. Han stod til omplassering, ble trent med og fikk prøvd seg i forskjellige hjem, men kom alltid tilbake. Helt til jeg tok han med meg. Han lekte med andre hunder i luftegård hver dag, og der fyret han seg opp ganske kraftig.
Hans stress fikk aldri komme seg ned på «normalen», og han bjeffet hele tiden når han stod i buret. Den dag i dag har jeg problemer med at han stresser seg voldsomt lett opp i møte med andre hunder, hvor han da bjeffer og piper. Han liker heller ikke å være bundet eller stå bak en grind om jeg står på andre siden. Dette har blitt bedre med trening, men går ikke helt bort.
Han er IKKE aggressiv, det er en frustrasjonsbjeffing fordi han ikke får hilse på alle. Det virker som det «flyter over» for han, og han kan liksom ikke noe for det.
Jeg har konkludert med at han fikk for mye herjing og stressrelatert lek med andre hunder, i tillegg til det stresset han hadde i kennelen.
(Andre hunder=jag og mas i hans lille hodet)
Det jeg lurer på er om hans produksjon av stresshormoner kan ha stabilisert seg for høyt pga hans kontinuerlige stress i hverdagen, i så ung alder og over så lang tid? Og at han dermed er lettere å «fyre opp» pga dette? At det rett og slett er blitt en fysisk forandring i han??
Han er kastrert, rase labrador. Ellers meget stabil og psykisk stø i hodet, ikke redd for noe, og har et fantastisk kroppspråk. Rolig inne, og veldig godt miljøtrent. Ellers sunn og frisk.
Det er kun dette med andre hunder som kan være et problem (han finnes ikke aggressiv, så det er vel egentlig et «luksusproblem» :o).
Det er veldig siutasjonsbetinget, i møtesituasjoner eller om han ser andre hunder.
Jeg jobber nå med klikker og grime, og dette fungerer bra, men jeg ser jo at han stresser mye likevel.
Meget takknemlig for svar!