Vi har en wheaten-tispe på snart 20 mndr. Jeg har utelukkende fulgt dine teorier fra vi hentet henne hos oppdretter da hun var nesten 10 uker.
Vi hadde da en han-hund av samme rase, disse to fungerte flott sammen. Sist sommer mistet vi han, tilsynelatende gikk det greit for Mira, hun ble med oss på ferie umiddelbart etterpå og så ikke ut til å savne «broren» sin.
Mira har stort sett selskap hele dagen, men roer seg fint alene når det er nødvendig. Hun og «Far» tar gjerne en kort formiddagstur daglig, i tillegg kan hun tilbringe tid i hagen vår når hun ønsker det (Liker ikke å være ute alene – vi er derfor sammen med henne ute eller har døra åpen så hun kan løpe inn når hun ønsker det). Men når kvelden kommer, «Mor» er kommet hjem og middagen er inntatt, er det tid for den store turen sammen med «Mor» – da venter hun spent på det minste tegn til oppbrudd, når jeg endelig har skiftet og funnet fram nøkler bjeffer hun av stress (og glede?) – forventningene er kjempehøye. Turene våre går i skog og mark, mye spennende opplevelser i form av jordrottehull o.l., spennende lukter av andre dyr og ofte møter vi andre hunder som vi hilser på. Etter en tur på ca 1,5 timer har hun vanskelig for å roe seg ned igjen. Når jeg da endelig har satt meg til rette i godstolen foran TV, greier hun ikke å slappe av. Hun begynner å ri på meg, går ned i lekestilling og bjeffer for å få oppmerksomhet, henter leker eller puter og stiller seg foran meg å fillerister dem. For å roe henne ned henter jeg halsebånd og lenke, skyver henne vekk uten å si noe eller snakke til henne og holder hennee ved siden av meg til hun har roet seg ned. Resten av kvelden er hun helt rolig, ligger ved bena våre og sover eller hopper opp på et fang for å kose.
Hvorfor blir hun stresset? Hvis det ikke blir noen kveldstur, stresser hun enda mer – jeg har forsøkt det også. Har også prøvd med bare en kort tur på kvelden, da stopper hun faktisk opp, snur seg mot meg for å «spørre» om jeg virkelig mener at vi skal hjem så fort!
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke for hva du har gjort og gjør for et meningsfylt hundehold! Tenk om alle oppdrettere kunne lære og følge dine teorier og sette krav til alle valpekjøpere om å gjennomgå teorikurs bygget på disse prinsippene. Heldigvis gror det i dine fotspor, i vinter deltok jeg på et teorikurs med påfølgende dressurkurs hos en instuktør i Vestfold som er utdannet hps deg – flott kurs og en meget engasjert og dyktig instruktør.