Vi (to godt voksne mennesker uten barn) har en 11 måneder gammel strihåret dachstispe, som jeg nå er litt i tvil om hvordan jeg skal gripe an. Vi har aldri hatt hund før, men begynner å skjønne at det er en meget bestemt og selvstendig liten skapning vi har tatt til oss! Har lest at det er en stor fordel å ha en god porsjon humor når man har dachs, for de er noen luringer som vet å bruke sjarmen sin for å komme ut av kniper. Det kan vi skrive under på!

Først litt om oss og hunden:

Hun har et spesielt godt gemytt (det var grunnen til at vi valgte akkurat denne hunden), og er veldig rolig til å være valp – i hvert fall inne, ute er det full fart. Hun er utrolig tillitsfull og snill mot både mennesker og andre hunder – er veldig flink til å bruke dempende signaler, spesielt til hunder hun ikke kjenner. Hun er med meg på jobb hver dag, og ellers på nær sagt alt vi foretar oss. Hun får gå fritt rundt i huset, og ligge hvor hun vil. Vi har også valgt å la henne sove i senga vår om natta, hvis hun da ikke velger å legge seg før oss, da går hun i sin egen seng. Vi har ikke gått på dressurkurs med henne, men vurderer å gjøre det, selv om vi har hatt en hundedressør hjemme og fått svar på en del spørsmål. Har så langt bare trent innkalling og vanlig hverdagslydighet som f.eks. «sitt». Prøver å ikke kose henne ihjel, og å være konsekvente (selv om det ikke alltid er like lett!). Jeg har lest veldig mange hundebøker (har snart et helt bibliotek) og prøver etter beste evne å sette meg inn i oppgaven. Jeg føler i den forbindelse at jeg har hatt veldig mye nytte og glede av boken din – den har også gjort meg veldig ydmyk i forhold til det å ha hund. Jeg blir faktisk like rørt hver gang jeg leser om Saga i «De dempende signalene».

Jeg prøver ellers å aktivisere henne så godt jeg kan, og gir henne f.eks. hodeoppgaver (godbiter inni dorull, søke etter godbiter o.l., samt at jeg går på ettersøkskurs med henne. Går også mye turer i skog og mark, og hun har hele tiden fått lov til å hilse på andre hunder av alle slag, dersom den andre hundeeieren er med på det. Veksler på å ha henne i flexiline, la henne løpe delvis løs i en 15 m langline, eller når det passer slik, slippe henne så hun kan få leke fritt med andre hunder. Hun får også av og til (3-4 ganger i måneden) leke med hunden til en kollega (samme rase(kjønn) når han har den med på jobben. De er blitt perlevenner, selv om leken til tider er ganske vill!

Alt dette høres vel idyllisk ut, og så hakkendes galt er det vel heller ikke. Det er mulig jeg tar oppgaven for alvorlig, men faktum er at jeg er redd for å i beste mening «lage» en problemhund» av henne. Og nå begynner jeg vel (omsider) å nærme meg kjernen. Som hundeeier får du stadig høre at det er du som er sjefen, det er du som bestemmer. Pass på så ikke bikkja får overtaket! Ta tak i nakkeskinnet og hold til hun klynker når hun gjør noe galt!! Og det skal jeg innrømme at jeg gjorde et par ganger i begynnelsen når hun f.eks bet i teppene på jobben. Også leser jeg i flere bøker, at det faktisk ikke er slik. Det handler ikke nødvendigvis om å tape eller vinne, men om initiativ og begrensing. Vi har derfor bla. (etter råd fra hundeinstruktøren) ved bruk av godbiter lært henne betydningen av ordet «nei», og det har hun så langt lydt bra (bortsett fra når vi trener innkalling ute, og det er for mye annet spennende å snuse på, eller fugler som distraherer).

… og så litt om hvorfor jeg skriver til deg:

Nå i det siste har hun igjen begynt å bite i teppene på jobben, og når jeg sier et bestemt «nei», går hun ned i lekestilling og bjeffer og biter litt i tøyet mitt for å få meg med på lek. Det hjelper lite da å sette seg ned på huk med ryggen til og gjespe. Det overser hun fullstendig og raser istedet rundt i hundre. Det virker som om hun vil ha meg med på jaktlek (?). Og prøver jeg å roe henne ned ved å holde hodet hennes og snakke rolig og bestemt til henne, eller holde henne nede, hjelper det heller ikke. Hvis jeg bare går og setter meg til å jobbe igjen, roer hun seg i forhold til meg, men går gjerne løs på teppene igjen. La meg nå legge til at dette så langt ikke er noe stort problem, og at hun ellers er grei å ha med å gjøre. Spørsmålet er snarere: er dette noe jeg må gripe tak i, eller er det bare å overse det, er det aldereren og noe som går over av seg selv? Blir hun for lite aktivisert?

Et annet spørsmål er om jeg har for mye tur med henne. Fra vi fikk henne (4 1/2 måned) har hun fått være med på kanskje litt for lange turer skjønner jeg nå. Men vi har gått i hennes tempo, og latt henne hvile eller hatt henne i sekk/båret henne når har vist tegn til å henge etter. Pr. idag får hun mandag-torsdag ca. 20 min. gange hver vei til og fra jobb, samt en 20 min. luftetur midt på dagen. Kveldsturen er på ca. 1/2 time. Fredag-søndag derimot, får hun litt lengre,sammenhengende turer – fra 1 1/2 – 3 timer. Nå har jeg en stund registrert at hun rister seg veldig mye (4-5 ganger i løpet av en 20 min. tur), men hun viser ellers ingen (for meg) synlige tegn på stress. Det ser ikke ut som om det er noe galt med ørene hennes heller, så jeg tror ikke det er grunnen til ristingen.

Dette ble fryktelig langt, men håper at du utfra dette kan gjøre deg opp en mening om hundeholdet vårt, og komme med noen råd. På forhånd takk for svar – og ikke minst for en flott bok!

Skulle også gjerne vist om det var mulig å få en slags oversikt over foredrag o.l. som du holder, så jeg kan lære mer!

Vennlig hilse Mette

Svar fra Turid Rugaas

Hvis du kontakter meg privat på e-mail: turidrug@frisurf.no så kan du få litt info om foredrag o.l. Si gjerne også fra hvor du bor.

Til hunden din. Jeg får ta det i tur og orden. Risting er tegn på stress. Enten fordi de blir slitne, eller noe er for bråkete, noe er i ferd med å skje, ell.lign. Hunder kan bli stresset i en bestemt situasjon, de trenger ikke være det hele tiden. Jeg er selv stresset hver fredag og mandag, for da er jeg på vei til en flyplass ett eller annet sted. Å fly stresser meg ! – Er det trafikk ell.lign. som hunden kan reagere på ? stramt band ? går du for fort og militært ? treffer dere noen som kommer mot dere på fortauet ? prøv å se etter.

Hunden din høres riktig så normal ut. Hun er ung, og en 11 mnd gml hund er omtrent av mental utvikling som en 11-åring av menneske-slekt. Med andre ord, ikke still for store krav, konsentrasjonsevnen er liten enda, de liker aktivitet, men kan godt bli ganske stresset av for mye mas. De trenger å slappe av også !

Hunden din er helt sikkert ikke for lite aktivisert, de fleste hunder i dette landet (unntatt de stakkarene som står i luftegårder og band hele tiden, da) er faktisk overaktivisert. Ingen grunn til panikk.

Den atferden du snakker om har jeg ikke fått HELT tak i – men for meg høres det ut som hunden din blir frustrert og usikker fordi du snakker til den med skarp stemme. De fleste skjønner ikke NEI hvis det ikke er lært inn på en ordentlig måte, og å si det til stadighet er bare frustrerende. Sannsynligheten er stor for at hun gjør det mere nå, fordi hun får oppmerksomhet på det. Negativ eller positiv, det spiller liten rolle.

Det du skal gjøre nå er å begrense bruken av NEI, og slutte helt å bruke skarp stemme. Unge hunder blir så frustrerte når du er sint, og frustrasjon vil føre til stress, stress fører til mere aktivitet, og det blir som regel det vi ikke ønsker.

Skal du stoppe hunden din i noe, så bruk noe annet enn skarp stemme. Selv foretrekker jeg å lære hundene mine «hm-hm» eller oh-oh eller lign. som faktisk er vanskelig å få til å høres aggressivt. Har de lært hva det betyr på en pen måte, og du er ute og sier det FØR de har begynt på atferden, så stopper du den greit. Har hunden allerede begynt å bite på teppene, så går du rolig bort og henter hunden, setter band på den og har den ved siden av deg. Overse den helt, samme hva den maser med – ikke si noe, ikke se på, ikke rør. Så fjerner du teppene en periode («gjøre huset valpesikkert»). De kan tas fram om kort tid igjen. Ha hunden i band ved siden av deg hvis det er noe du ikke ønsker den skal gjøre, det tar fra hunden muligheten, og da dør atferden ut etterhvert.

Med andre ord: fjerne ting en periode
ikke gi oppmerksomhet på det hunden allerede gjør, men ta den vekk
ta fra hunden muligheten til å gjøre det
lær hunden et signal som betyr «forbudt» – NEI-ordet er dumt, fordi det blir så skarpt, og i tillegg bruker vi det 1000 ganger om dagen i andre sammenheng (bare tell !)
ingen fysisk korrigering, det gjør bare hunden redd deg, eller i forsvar

Ingen 11-mnd gml hund er god på innkalling enda, det må læres systematisk og gradvis, og for en unghund er andre hunder og andre ting mye mere spennende. Snuser de på noe, så lukker de bokstavelig talt ørene.

Det viktigste i denne alderen er å bygge opp tilliten og og et godt forhold. Miljøtrening og sosial trening med andre hunder (minst 2-3 ganger i uka) er viktig. Oppmerksomhetstrening, innkalling og band-trening er bra å trene på, ellers trenger du ikke noe særlig annet. Det kan du evt. trene inn etterhvert som dere føler behov for det.

Og dere trenger ikke trene noe for å fvære ledere og sjefer – hunden har ingen tanke om å «ta over» eller lignende – slike uttalelser er først og fremst laget av folk som er livredd for å miste kontrollen. Hunder imellom foregår det ikke på den måten. Slapp av – hunden deres går ikke med skumle planer om å ta over noe som helst, hun vil først og fremst være en del av en flokk og leve et harmonisk liv med sine flokkmedlemmer. Møt henne på halvveien !

Gi dere sjøl den fornøyelsen og gå på steder hvor dere kan observere hunder sammen, så vil dere se hvor dyktige hunder er til å løse konflikter, og hvor mye vi har å lære av dem på dette området.

Turid Rugaas