Min steriliserte tispe på 11 år ble syk i september 2000, med symptomer som oppkast etter mat, økt inntak av vann og hyppig urinering, lys avføring, brunlig urin og generelt i dårlig form. Til tross for urinprøve, blodprøve, røntgen og ultralyd, fikk ikke veterinæren stilt noen sikker diagnose. Det eneste sikre var at store deler av leveren var ødelagt og at noe blokkerte gallegangen, enten pga svulst eller betennelse. Bilirubin-nivået var så høyt at det var umulig å måle. Hun fikk en to-ukers kur med prednisolon og antibiotika, samt at hun skal gå på l/d-fôr resten av livet. Veterinæren hadde liten tro på at hun skulle komme seg igjen, men i løpet av de to ukene med behandling ble hun veldig frisk og rask, med en enorm matlyst. Siden da har hun blitt seg selv igjen, dvs noe tregere og noe stiv i leddene, urinprøvene er bra, men matlysten er som om hun fortsatt gikk på prednisolon.

Problemet er først og fremst at hun er blitt overvektig, og at det er vanskelig å la være å gi henne mat når hun tydelig er sulten. Hun holder oss også våkne om nettene dersom hun ikke får (etter hennes mening) nok mat, noe som blir en påkjenning i lengden. Og det jeg lurer på er:

– Hva kan den økte matlysten komme av? (hun går ikke på noen medisiner nå)
– Og hva slags kalorifattig mat kan jeg gi henne som gir metthetsfølelse, uten at det ødelegger «effekten» av l/d-fôret? Jeg ønsker å få henne litt ned i vekt, men jeg har ikke samvittighet til å la henne gå sulten hele tiden.

På forhånd takk for svar,
Helle

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei, Helle!
Du gir en utfyllende og detaljert beskrivelse av tilstanden til hunden din. Likevel er det vanskelig for meg å skulle gi deg noe sikkert svar på basis av dette, uten å kjenne detaljene i hundens sykejournal. Du skriver at hunden er fulgt opp med urinprøver etter at hun ble bedre, men er det tatt blodprøver av henne etter dette? Er det tatt nye ultralydundersøkelser av leveren? Sykdom i leveren kan gi utrolig mange ulike utslag, nettopp fordi leveren er et så veldig viktig organ. Det er ikke uvanlig med endringer i matlyst i forbindelse med leverlidelser, men problemet med forøket matlyst («oksehunger») kan også skyldes andre tilstander, for eksempel hormonforstyrrelser.
Jeg vil ikke spekulere i hva du evt kan gi hunden å spise, på grunn av det jeg har skrevet ovenfor. Ved leversykdom vet vi at et spesielt kosthold ofte er den beste «medisin». Det er derfor veldig viktig at du følger de rådene du har fått av den dyrlegen som kjenner sykehistorien til hunden din!
Jeg synes du skal legge frem problemet for dyrlegen din, akkurat slik du har gjort her. Han/hun sitter med de avgjørende detaljene fra de tidligere prøvene til hunden din, og vil derfor være mest kompetent til å gi en riktig vurdering.
Lykke til!

Hilsen
veterinær Margareth B. Hals
Tromsdalen Dyreklinikk