Svangerskap/fødsel

Jeg har ei lita tispe som har hatt 2 kull. Begge gangene nektet tispa å ta til seg mat tidlig i svangerskapet og helt frem til fødsel. Dette resulterte i en mager hund som ikke fikk utpressingsrier. Begge ganger måtte vi til veterinær og der fikk hun oxytoksinsprøyter. Hun fødte greit med disse.
Har nå vurdert å parre henne igjen, men er litt redd det samme vil skje igjen. Hva kan jeg evn. gjøre når hun nekter mat og hva bør jeg gjøre når tiden for fødsel nærmer seg?. Er det noen fare forbundet med å parre henne igjen? Siste fødsel hadde hun oppblokkingsrier i 3 døgn før vi skjønte at dette ikke var normalt.

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei!
Beklager forsinkelsen av svaret ditt, men maskinen min har vært «utslått» av virus!

Det første dere bør gjøre, er å elimenere muligheten for at det kan ligge en bakenforliggende medisinsk grunn bak de problemene dere har opplevd i forhold til hundens anorexi i forbindelse med tidligere drektigheter. Det vil si en grundig helseundersøkelse evt inklusive blodprøver før evt parring. Det er mange ulike faktorer som kan ha bidratt til problemene du beskriver. Dersom man ikke finner noen opplagte medisinske forklaringer, kan problemene ha utspring i mer diffuse årsaker. Fex kan den hormonomstillingen som skjer i kroppen i forbindelse med drektigheten, gi ulike individuelle plager. Fra mennesker kjenner vi godt til at enkelte kvinner opplever det man kaller hyperemesis, ekstrem svangerskapskvalme. Det er ingen grunn til at lignende problemer ikke skal kunne finnes på hund. Kvinner med dette problemet behandles med intravenøs næring og evt kvalmestillende midler. Lignende plager, samt behandling for dem, på hund er lite beskrevet, og behandling og oppfølging må bli mye opp til den enkelte veterinær.
Dersom tispa ikke er reelt kvalm, men bare har dårlig matlyst, kan et alternativ kanskje være å starte fôring med valpefôr tidlig i drektigheten. Slik fôring med høykonsentrert fôr i slutten av drektigheten er en forutsetning for at tispa skal ha nok overskudd til å klare fødselen. Dersom tispa er tappet for krefter når fødselen setter inn, klarer hun ikke jobben på egen hånd. I forbindelse med klargjøring til fødsel, lønner det seg å kjøpe inn druesukker og evt kalk på apoteket. dette er de to viktigste «råstoffene» tispa forbruker under fødselen. Særlig ved langvarige fødsler eller ved dårlige rier, er det viktig med slike tilskudd underveis. En del oppdrettere lar også tispa lepje i seg kald yoghurt.
Når det gjelder evt farer forbundet til en ny drektighet, sett i lys av tidligere problemer, må jeg henvise deg til å diskutere dette med den/de veterinæren(e) som har behandlet tispa ved de tidligere fødslene. Jeg har for lite info om saken til å gi noen sikker uttalelse.
Lykke til!

Hilsen
veterinær Margareth B. Hals
Tromsdalen Dyreklinikk