Jeg leste spørsmålet om fuglehund som familie, treningskamerat, byhund osv. Og vil veldig gjerne kommentere min erfaring med dette.

Vi bor i utkanten av Oslo, i leilighet og har to barn. Vi har anskaffet oss en Vorsther som nå er seks måneder. Vi har så vidt vært ute i skogen, jakttrening som vi tar på lang sikt, blir først skikkelig jakt nest år. Og vi har begynt på valpe-dressurkurs, hvor hun er veldig flink. Hun er hele tiden blid, veldig lærevillig. Utrolig morsomt å lære henne ting. Hun er god med barna (de får ikke være alene med henne enda). Hun trenger aktivitet da hun er veldig energisk.

Personlig synes jeg Vorstheren er «tøffere», har mindre hemninger enn setteren. Men det er min personlige mening. Hun er ikke redd trafikk, trikk osv. Jeg tror Vorstheren, eller fuglehunder generelt er helt greie hunder i byer så lenge de får nok mosjon og løpe fritt i skogen noen ganger i uken er de verdens vennligste hunder med et fantastisk lynne.

Svar fra Turid Rugaas

Takk for innlegget. Jeg er helt enig. Fuglehunder er veldig fine og vennlige hunder. I dette tilfellet var det ikke snakk om vorsteh, men de er helt klart de «tøffeste gutta i klassen» når det gjelder alle typer miljøer. Ellers hadde de ikke tålt all den tøffe behandlingen de får. Fysisk kan de bli litt i meste laget for en del folk. En breton kan greie seg med betydelig mindre, og blir heller ikke så stresset av litt roligere dager. Jeg liker selv vorsteheren godt, og de har veldig stabilt gemytt, men opplever stadig vekk at mange eiere ikke greier den fysiske biten av hundeholdet.

Ellers er det sikkert mye individuelt her også.

Turid Rugaas