Hei Jan Vidar, og takk for en interessant spalte 🙂
Jeg har en 15 mnd. gammel Rottweiler tispe som jeg så vidt har begynt å sykle litt med, og i den forbindelse har jeg et par spørsmål. Vi har foreløbig bare vært noen runder rundt i nabolaget for at hunden skal få venne seg til sykkel og springer, og det går kjempebra. Turene foregår for det meste på asfalt (hun får ellers mye turer i skog og mark) Hvor langt kan vi sykle nå i begynnelsen, og hvilken progressjon bør vi ha på lengden vi sykler? Jeg ønsker ikke noe overbelastning og vet at hun bør være minst to år før hun kan trenes for fullt. Hvor lenge bør vi vente med syklingen etter hun har fått mat?
På forhånd takk for svar.

Hilsen A & P

Svar fra Jan Vidar Dahle

Først til det med tiden mellom fôring og mosjon: En god rettesnor kan være at hunden får et par timers ro etter et stort måltid, og en halv time til å roe seg ned etter tur, før den får mat.

I praksis er det greiest å fôre hunden en stund etter turen, ikke før. Hunder med mye mat i kroppen jobber normalt med litt lavere prestasjon og større belastning enn på tom mage. Heller ikke du og jeg liker å anstrenge oss for mye etter en mektig middag.

Og så til det med sykling på asfalt. Mange mennesker tror at trening på hardt underlag er skadelig (både jogging for oss mennesker og løping for hunden). Det som er sant er at vi tåler løping på den type underlag vi er gradvis tilvendt. Det fins mennesker som løper New York Maraton – på asfalt – barbent. Årsaken til at dette går så bra er at de først og fremst trener barbent på asfalt året rundt. Når hunden er vant til å løpe ved siden av sykkelen på asfalt, så går altså dette helt fint. Saken er bare at man må sykle langsommere, kortere og ikke minst venne hunden til underlaget over lang tid.

Grus-, sand- og jordunderlag krever kortere tilvenning, og hunden kan løpe lenger og raskere uten å risikere pote- og belastningsskader. Men belastningsskader skyldes altså ikke hardt underlag i seg selv, men at hunden utsettes for belastninger den ikke er trent for – eller at den ikke får tilstrekkelig hvile mellom turene. Hvis hunden vanligvis bare løper på asfalt og betong, så er faktisk risikoen for skader større når den plutselig må løpe på grusunderlag. En organisme tilpasser seg nemlig svært spesifikt til den belastningen den vanligvis utsettes for. Dette er elementær treningslære.

Hvor lenge, hvor ofte og hvor fort du kan sykle med hunden din har å gjøre med hvor god generell form den er i, hvor slank den er og hvor disponert den er for poteslitasje. Lufttemperatur og luftfuktighet har også mye å si, kombinert med hvor tett og mørk pels den har (mørk pels gir større risiko for overoppheting). Det er mange faktorer som spiller inn. Jeg gir deg derfor noen forsiktige og generelle råd, men hvor du hele tiden må se på hunden at den trives. Hvis den ikke er lykkelig, hva er da vitsen! Følg med på hunden. Pass på at dere hygger dere. Stopp for å kos og leke, og tilby hunden kaldt vann av og til. Forestill deg at om hunden kunne snakke, så skal det meste av treningen ikke være hardere enn at du og hunden din kan prate uanstrengt med hverandre mens dere løper.

La hunden løpe ved sykkelen bare hvis det er under 15 varmegrader, og ikke i direkte sollys. Veksle mellom lett trav og rolig gangfart. Ta det roligst i begynnelsen av turene. På gress, jord og grus kan den få galoppere litt. Hvis du insisterer på å trene mest på asfalt kan den etter hvert også galoppere litt her, men da helst kun i svakt skrånende oppoverbakke. En tur som mest foregår i lett trav kan vare 15 – 20 minutter nå som den er ung. Et par, tre ganger i uka bør gå fint. I nedoverbakker holder du sakte gangfart. Følg nøye med potene. Gi hunden drikke halvveis og når du kommer fram.

Hvis du vil øke hundens form ytterligere kan du øke mengden med trening fra uke til uke. Dette er ikke nødvendig, men fullt mulig. Å øke treningsmengdene jevnt og trutt er ganske belastende, men må til om formen skal bli svært god. Vi regner da med at treningsmengden ikke bør øke mer enn ti prosent fra uke til uke. Under ti prosent økning er trygt. Hunden kan godt virke sliten når dere kommer hjem, men er den så trøtt at den legger seg ned og trenger litt tid på å komme seg, så har du gått for fort fram. Litt sliten, men ikke veldig sliten, det gir best formutvikling.

Når hunden er kommet i den formen du vil ha den, trenger ikke belastningen å økes mer. Da kan du opprettholde det nivået du ligger på. Dette kalles «vedlikeholdstrening» og er svært trygt og behagelig. En voksen hund som sykles med en halv time tre ganger i uka, uten å virke spesielt sliten når den kommer hjem, må sies å være god form. Mer sykling enn dette er ikke nødvendig. Men det har mye å si hvor fort man sykler og hvor tung hundetype man har. Mange lette fuglehunder danser seg elegant gjennom lange sykkelturer i galopp uten å virke det minste berørt, mens rottweilere og andre større hunder bør få roligere og kortere turer.

Jan Vidar Dahle