Jeg er så glad for at du, med din innflytelse, finnes! Jeg har hatt 3 hunder (1 schãfer og to bordere) fra de var valper, og har aldri fremhevet mitt lederskap slik som mange sier man skal gjøre; «Du må fortelle hunden i klartekst hvem som er sjefen.» osv.

Før jeg hadde hørt om Turid Rugaas var mitt ønske å ha et hundehold hvor jeg og hunden min spilte på lag. Jeg ville ikke være sjef slik mange bedyrer. Jeg ville ha et avslappet forhold til hunden min, vi skulle bli verdens beste venner og ha det moro sammen. Så jeg oppdro mine hunder etter denne filosofien (selv om jeg egentlig ikke visste om det ville fungere :o) )

Men det fungerte perfekt! Jeg fikk mange leksjoner av hundeiere, trenere osv om at jeg måtte ikke være så snill mot schãferen min. Fordi han var så dominant og jeg ville komme til å få store probemer med han når han ble voksen.

Dette hadde jeg selvsagt i bakhodet, men endret aldri min væremåte overfor han. Han ble 10 1/2 år gammel, og vi var ikke i konflikt en eneste gang!!

Og ikke med noen av mine hunder har jeg merket det såkalt «ungdomsopprøret».

Jeg har i mange år hatt 2-3 hunder samtidig. Tispe og hannhunder. Under løpetiden har det heller aldri vært noe problem. Og det har forundret meg egentlig… Hanhundene har selvsagt vært pågående og ikke så rent lite opphisset, men jeg har bare «kremtet» og de har gitt seg.

Det paradoksale er at «alle» kommenterer mitt hundehold. «Du er så flink med hunder», «Hundene dine er så utrolige» «Hvordan får du slike hunder» osv osv. Men de tør ikke å prøve metoden selv: Foreldreskap!

Jeg er instruktør selv og skal starte igang med valpekurs nå over helgen. Håper jeg klarer å overbevise disse valpeeierene og snu dem bort fra den gamle treningsmetoden!

Takk igjen Turid!!

Svar fra Turid Rugaas

Takk skal du ha, – det varmer å høre om andre som har oppdaget dette helt av seg selv – for det er faktisk en del som har det, selv om de sjelden tør å si det høyt. De blir jo mobbet fordi de tør å ha et godt forhold til hunden sin.

Nei, jeg har heller aldri hatt den minste konflikt med noen av mine hunder, – og mange av dem har vært omplaseringshunder med mye grums i bakgrunnen. Litt tenåringsfakter hadde jeg med noen av dem, men ikke verre enn at det var til å holde ut.

Og vi har det så mye bedre med hundene våre og oss selv, ikke sant ? Det føles bedre, hundene har det bedre, og vi kan tillate oss å slappe av i forholdet til hundene våre.

Lykke til med kurs og elever – håper du greier å overbevise mange, mange.

Turid Rugaas