Jeg tror jeg skal i første omgang forsøke å gå imellom dem slik at nykommlingen ser at også jeg mener at den gammle har min støtte.
Jeg gjorde det mye særlig i starten da den kom hit for at ikke min skulle føle seg forbigått (disse enebarna)
Den gammle har fortsatt alle rettighetene sine for seg selv. Den sover på soverommet (i senga eller på gulvet alt ettersom hva den ønsker) og den nye ligger i gangen utenfor døra som er åpen. Jeg passer på å ta den gammle med mye på turer alene slik vi pleide. Dersom dem skal få belønning samtidig så får den gammle, så den nye, så den gammle igjen. Den får matrestene først og har mange egne kosestunder.
Jeg var nok flinkere å gå mellom og hindre grobunn til konflikt de første månedene da den nye kom. For å hindre at det brøt ut konflikter mellom dem så omtrent «valpesikret» jeg huset for alt som kunne skape konflikt (ting den gammle så på som sin private eiendom). Satte opp grinder mot konflikt områder (smale ganger og kjøkken) og passet på att den nye fikk en plass å ligge i oppholdsrommet som den gammle ikke brukte å ligge på. Dem fikk aldri mat i samme rom og aldri bein eller annet godt i samme rom. Jeg var og meget påpasselig da med å gå imellom ved etthvert tegn på muligens startende konflikt og bare sto rolig i midten.
Men så startet dem etter noen måneder å gå så veldig fint i lag og dem visket ut grensene mellom mitt og ditt selv, helt til nå nykommeren er blitt husvarm..
Jeg tror kanskje det holder å gå tilbake til metodene jeg brukte i starten og vise nykommeren at jeg fortsatt holder med den gammle.
Så får en ta andre metoder opp til vurdering dersom det ikke fungerer. Men jeg tror løpetid og slikt skal fungere grett. Ingen av dem har hatt falsk svangerskap før og er heller ikke særlig påvirket av løpetid (endrer omtrent ikke adferd)
Det jeg føler er litt vanskelig er jo att nykommeren skal jo føle seg som en viktig del av felleskapet – jeg vil jo ikke at den skal føle seg som en inntrenger (forstår sikkert hva jeg mener) Å føle at den ikke er endel av flokken blir jo og en veldig stress påkjenning for den.
Men en må vel bare finne balansen i flokken så gå det nok bra. Begge hundene er vante med at jeg tar ansvar for dems ve og vel, og er veldig oppmerksomme for hvilke signaler jeg sender ut.
Tusen takk for alle de gode svarene du gir på denne siden, denne spalten og din forskning på hund har helt klart hjulpet mange hunder og eiere til en bedre hverdag.