Takk Turid, men…

Takk for et betryggende svar, men jeg lurer fortsatt litt på det med at hannhunden min(3 år) lar andre yngre hunder ri på seg. De andre hundene trenger ikke å være mer enn et par mnd yngre, så det er jo ikke valper jeg prater om. Er min Flat gutt en «dempende» hund eller redd for å si fra at de skal slutte? I svaret ditt skrev du at min hund var tålmodig som lot de få lov, men er han egentlig det? Det at han ikke setter på plass «ridene» hunder som er yngre enn han, betyr det at han er flink til å vise dempende signaler?

Og hvorfor er det da sånn at noen hunder sier fra med knurr og tenner, og andre, som min, bare står der?

Og ja du hadde rett! Hunden min la seg ikke på rygg og blottet buken så da underla han seg ikke, sa du. Da er jeg nok litt i villrede om hva det egentlig er å underlegge seg. Jeg trodde at når hunden krøp sammen (f.eks når jeg er urettferdig eller sint)at det var å underlegge seg. Men etter det du skrev så er min oppfatning av det å underlegge seg helt feil.

Vi var veldig bevisste på å la Caro treffe SNILLE hunder etter den vonde opplevelsen, og vi lot han få ta store buer forbi andre hunder etterpå, så nå går det bra. Men jeg blir så forbanna når folk sier på min forespørsel at hunden deres er snill, også er den ikke det allikevel. Vi har møtt fler som sier at de har snille hunder også blir det bråk. Heldigvis har det ikke blitt alvorlige episoder.
Åhhhhh jeg skulle ønske jeg var like flink som deg til å tolke og forstå hunder Turid.

Stor takknemlig klem fra caro og Cathrine

Svar fra Turid Rugaas

Mange, mange hanhunder vil stå stille («fryse») og på den måten dempe en annen som rir, mens noen blir irriterte og tar igjen. Det er forskjell på dem som på oss ! De smarte står stille og vet at det er det lureste for å unngå bråk. Og et er jo det hunder vil.

At en hund kryper sammen betyr ganske enkelt at han blir redd – og så sint bør en jo ikke bli, at en får hunden sin redd.

Ellers må hunder treffe ubehagelige hunder også, for å utvikle sine sosiale ferdigheter. Som valp og unghund skal de treffe bare snille hunder, men etterhvert lar jeg hundene mine treffe andre også, og det er det de utvikler sine gode sosiale ferdigheter med. Nå mener jeg ikke virkelig sinte hunder som overfaller og skader – et er hunder som eierne MÅ og SKAL ta ansvar for, så de ikke ødeølegger andre (og begynne å trene, så de kan få hunden bedre). Jeg er ikke redd for et fingert overfall i ny og ne, det skjerper en forholdsvis harmonisk hund til å lese andre, vise tydelig demping osv. Alle mine hunder har hatt ubehagelige opplevelser med andre, og det takler de veldig bra. Jeg unngår å blande meg, og vet at de er bedre på dette enn jeg er. Men jeg blander meg selvfølgelig hvis den andre hunden virkelig biter f.eks. Min kloke lille Saga har f.eks. flere ganger blitt overfalt, men det rokker ikke ved hennes selvtillit i å håndtere andre, snarere tvert imot. Merker hun sinne hos den andre, så går hun tydeligere og tidligere til verks, eller hva hun nå gjør, – og det virker.

Det er som hos mennesker, det er vanskelighetene vi lærer av, ikke av at alt går på skinner. Og det er kanskje det jeg har lært mest av når det gjelder hunder, å se hva de gjør, og beundre det, istedetfor å blande meg inn og kontrollere alle situasjoner. Det er tross alt den største feilen vi hunde-eiere gjør. -Men beskytte hunden min hvis det skulle være nødvendig, det kan du tro jeg ville gjøre. Stort sett er det mennesker jeg må beskytte dem mot…..

Turid Rugaas