Tannvisning – usikker hund

Hei,

Så deres tidligere svar ang. «Usikker hannhund». Min hund er heller ikke særlig glad i fremmede, hverken voksne eller barn. De som klarer å overse henne slik at hun får ta første kontakt synes hun er ok. Uansett, jeg ønsker å både benytte hunden min til utstilling og lydighet. Begge steder er jo tannvisning. Så langt, for en god stund tilbake, var jeg på et valpeshow. Da dommeren skulle se på tennene hennes, trakk hun seg tilbake og synes ikke det var noe ok. Har ikke vært med på flere utstillinger el.l. etter dette da jeg ønsker å få hunden trygg i denne situasjonen først. Hvordan foreslår du at jeg legger opp denne treningen. Det kan vel hende at det er mulig å situasjonsbetinge dette? Takk for hjelpen!

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei

I forhold til å få hunden til å tolerere tannvising tror jeg du skal gjøre situasjonen så forutsigbar og ensartet som mulig. Tren med hunden sittende ( og evt. stående hvis det er påkrevd for eksteriørbedømmelse). Begynn treningen med at du selv sjekker tennene hennes, gjerne før en øvelse eller noe annet hun synes er gøy (tur etc.) På den måten kan du få tannvisningen til å indikerer at noe gøy er på gang. Gi godbit hver gang, og begynn med bare å prike såvidt borti munnen hennes. Legg på kommando når du gjør dette – f.eks. vis tenner. Når hun synes det er ukomplisert at du gjør dette, kan du la andre som hun kjenner og liker gjøre det samme. Hold det hele tiden innenfor det hun synes er til å leve med – det vil si at hun ikke blir skremt og ikke viser særlig tegn til å ville trekke seg. Øk vanskelighetsgraden gravis – når du gjør miljøet vanskeligere bør du gjøre figurantene «lettere», dvs gå tilbake til å bruke noen hun kjenner og liker selv om hun har begynt å akseptere mer perifere kjente. Hvis hun ikke er glad i godbit kan du bruke ball eller kong som belønning. Hvis det er vanskelig for henne å sitte i ro når noen nærmer seg kan du ha figuranten stående stille og gå mot vedkommende sammen med hunden. Tommelfingerregelen er å gjøre treningen så lett at hunden klarer det uten å føle ubehag, slik at hun har gjort en positiv erfaring som hjelper henne til å våge pittelitt mer neste gang. Poenget med å gjøre situasjonene mest mulig lik er at hunden skal gjenkjenne hva som skjer, og assosiere det til hyggelige opplevelser.
LYkke til med treningen
Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS