Kjære Turid!

Jeg skrev til deg for et par uker siden om en terrier jeg har og en kattunge jeg vurderte å anskaffe. Jeg har nå fått kattungen, og hunden er helt VILL!!! Katten kom i går kveld, og fikk da roe seg ned her mens hunden sov i buret sitt og ikke ante noen ting(tror jeg). Vi har en leilighet på 40 kvm.
Saken er den at når jeg våknet i dag tidlig, luftet jeg hunden som vanlig (da visste han at det var en katt i huset, inni et bur som står på gulvet.) og når jeg kom inn igjen, fikk jeg ham til å legge seg ned utenfor katteburet, roe seg helt ned, og så ga jeg ham godbiter når var rolig, og roste ham. Han var fryktelig nysgjerrig og ville hele tida bort til buret til kattungen.
Kattungen var rolig inne i buret, og freste ikke. Men hun var nok redd likevel. Når hunden var helt rolig så lekte jeg litt godbit-søk med ham i stua, før jeg lot ham sitte og vente mens jeg forsiktig løftet kattungen ut av buret. Med en gang hunden fikk et glimt av det lille svarte dyret så hoppet han opp mot meg og smalt med kjevene, tydeligvis ute etter å bite kattungen! Jeg satte meg på sofaen med katten i fanget, og prøvde å klø hunden samtidig, men han var ikke til å styre. Han bjeffet og gjorde aggressive utfall mot kattungen, og hoppet, hoppet, hoppet…Kattungen freste og murret. Det hele endte med at jeg puttet dyrene tilbake i hvert sitt bur(i separate rom), for ikke å stresse dem enda mer opp. Begge er nå rolige igjen.
Hva gjør jeg nå?? Jeg vil gjerne at de to skal bli venner, eller i det minste kunne være rolig i hverandres selskap. Det må legges til at cairn terrieren er en liten hannhund på 1 ½ år, og veldig ivrig, sta og kjempeglad i sine eiere. Er han sjalu, eller bare fryktelig nysgjerrig, eller tror han at kattungen er en leke/et byttedyr?? Jeg har tenkt å ta dette gradvis over tid, og venne hunden til at katten skal bo her sammen med oss, og at det er forbudt å herje med/bite/jage katten. Har du noen råd til meg om hvordan jeg bør gå fram med tilvenningsprosessen, så den kan bli så smerte/stressfri som mulig for begge dyrene? Har lest mange av svarene dine på denne siden, og synes du har mange kloke, gode råd å gi oss hundeeiere. Håper du nå vil dele noen tips med meg!
MVH
Una

Svar fra Turid Rugaas

Terrier og kattunger er helt klar ikke det beste å sette sammen. Terriere er jakthunder med MYE jakt i seg, og en kattunger tenner dem antagelig like mye som en rotte eller annet småvilt ville gjort. En godt voksen hund ville kanskje kunne venne seg til en katt, men nå synes jeg synd på kattungen ! Den må jo bli kjemperedd !

Jeg tror ikke det nytter å rose/belønne for å være rolig, da roen hos hunden like godt kan være avventende jakt-atferd, og da belønner du egentlig bare det.

Jeg tror egentlig ikke det blir så lett å få det til. Kanskje ikke i det hele tatt. Du skal dempe din hunds jaktlyst, og samtidig unngå å skremme kattungen.

De to skal være under kontroll når de er i samme rommet. Du må ha hunden i band, og noen holder kattungen eller den er i bur eller lign. Jeg tror jeg ville brukt tilvennings-taktikk på dette. Det vil si at du holder hunden i band uten å si eller gjøre noe som helst. Bare sitt og hold hunden i band uten å gi dne oppmerksomhet overhodet. Les avisen, se på TV. Hvis hunden skulle ølegge seg ned og SLAPPE av på sida, begynne å vise dempende signaler (gjespe, strekke seg ell.lign) så kan du rose veldig lavt og forsiktig. Viser hunden interesse for kattungen, så holder du handa foran ansiktet til hunden med handflata mot ham, eller ha ham bundet fast slik at du kan stille deg foran ham (med ryggen til ham) som en barriere mot kattungen.

Alt må foregå rolig. og vare bare en kort stund til å begynne med. En eller flere slike økter hver dag, lengre eterhvert som han greier å roe seg. Når han i lengre tid kan være rolig med katungen i den andre enden av rommet, kan den komme gradvis litt nærmere.

Med erfaring fra terrier-jaktlyst vil jeg fortsatt være i tvil om hvor langt du kommer med dette, men det kan være verd et forsøk.

Men ikke ros/belønn eller kjeft/straff eller noen annen form for oppmerksomhet på hans interesse for katten. Vi trenger ikke få ham mere interessert enn han allerede er.

Turid Rugaas