Hei!
Jeg har ei tispe på et år som er smalere i venstre nesebor. Har vært hos vet. å røntget hode hennes og tatt prøver. Ser tydelig på røntgenbildet at det er smalere på venstre siden enn på høyreside. Hun er importert fra Tyskland og da vi var der å så på henne da hun var fire mnd hørte vi en «pipe» lyd i nesen når hun pustet. Da vi hentet henne når hun var syv mnd hadde oppdretterne i Tyskland røntget henne og ikke funnet noe galt. Vetrinærern vår her har heller ikke funnet noe galt ennå.
Det er spesielt når hun girer seg opp at denne lyden kommer og hun høres ut som om hun ikke får puste, sånn omvendt nysing nesten. Har hatt henne på nesemidd kur uten at det hjelper. I perioder renner det grønn snørr fra det venstre neseboret noe som er ganske ekkelt, men det går over igjen etter en ukes tid for så å komme tilbake igjen. Det er ganske mye snørr som kommer , det kan ligge en liten dam etter henne når hun har sovet og hun snyter ut klyser når hun våkner igjen. Selvom hun er ganske flink til å slikke det i seg igjen selv.
Har noen av dere vært borti noe sånt før? jeg har ikke noe lyst til å la henne gå på antibiotika hver gang siden det går over igjen av seg selv. Men noe er jo galt for det skal jo ikke være sånn.
VELDIG takknemlig for svar… 🙂
Hilsen Line!
Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad
Hei, Line!
Utifra beskrivelsen du gir av hunden, virker det som om tilstanden må være medfødt eller skyldes skade i neseområdet i tidlig alder. Det er ikke vanlig at neseborene blir smalere ved nesemidd-angrep. Har dyrlegen din kommentert noe om neseskilleveggen til hunden din, utifra rønstgenbildene? Utifra at du skriver at han/hun ikke finner noe galt, går jeg utifra at det ikke finnes noe avvik der. Dersom det heller ikke er noe unormalt i ganen eller svelget til hunden, tenker jeg mest på det som kalles atresi (hel eller delvis vegg i enden av nesegangen) av nesegangen eller på en medfødt misdannelse i nesehulens strukturer. (Dette er tilstander som er godt beskrevet på hest, men ikke så mye på hund) Dette er strukturer som ikke er laget av bein, og som derfor ikke vises på rønten. Den beste diagnosen får man derfor med et endoscop, hvor man stikker en slange med et kamera og en lyskilde inn i nesehulen. Denne prosedyren krever imidlertid et mye tynnere endoscop enn det de fleste dyreklinikker har. Men noen klinikker har egne avtaler med leger og/eller sykehus, slik at man kan foreta slike undersøkelelser.
Snakk med dyrlegen din om dette. Jeg har jo ikke sett hunden din, og vet ikke mer enn det du forteller. Kanskje er nesehulen så tett at endoscopering er umulig uansett. I et slikt tilfelle må du nok belage deg på at hunden vil måtte gå med dette. Det vil da kreves jevnlig oppfølging og evt antibiotikakurer ved nye tegn på infeksjon.
Hilsen
veterinær Margareth B. Hals
Tromsdalen Dyreklinikk
