Heisan og takk for svar på mitt spørsmål angående min leonberger som ble merkelig og gjemte seg når han fikk en tispe på besøk.
Hunden min kom seg gradvis i løpet av 2-3 uker fra hun kom og ble etterhvert avslappet mens hun var der. Ganske kjapt Kom han oftere frem fra gjemmestedet sitt og tålte mer og mer når jeg «sa i fra» til tispa når hun gjorde noe feil.
Jeg tror faktisk at han forstod at jeg ikke kjefta på ham. Jeg tror han på en måte heller var «flau» (jeg vet at dette egentlig ikke er hundespråk) over alle rampestrekene denne tispa foretok seg.
Ser det ellers i livet at han demper utvetydig hver gang en annen bikje gjør noe han mener ikke er llov (feks stjele fra bordet, eller ta is fra en unge i parken, eller bjeffe på syklister) . Selv når det er hunder vi ikke kjenner og jeg overhode ikke blander meg. Så han er rar.
Jeg selv bruker aldri noe kjeft på hunden min og sier jeg «nei!» til noe roser jeg med en gang på sekundet han reagerer på mitt ord. Men eieren av tispa er i en annen situasjon da hennes hund var litt av en villstyrlig krabat og eieren er svært bevegelseshemmet og kan bare styre hunden med sin stemme så det hastet litt med å få henne på et akseptabelt nivå om eier skulle klare å beholde hunden.
Jeg fikk nok litt hjelp av at tispa nærmet seg løpetid mens hun var hos meg, sllik at hunden min fikk litt hormonell hjelp til å tenke på noe annet. Så det ble mye leking etterhvert som løste opp i situasjonen.
I tillegg gjorde jeg som du sa, når hunden min kom frem når jeg trente lille-tispa, så fikk han være med på treningen, men da på helt enkle ting som han lærte før han var 12 uker. Han er egentlig en veldig veldig lydig og flink hund da han er min service hund og kan alverdens kunster. Men det virket allikevel som om han satt pris på å få lov å få godbit for de enkle oppgavene.
Med en gang tispa var gått klarte han å trene de mere vanlige vanskelige oppgavene igjen.
Nå er situasjonen over og tispa som var på besøk i 3 måneder er levert.