Jan Vidar, takk for svar til hund med problemmage.
Jeg var ikke utfyllende nok i mitt forige spørmål. Vi har vært hos en ekspert på mage/tarm problemer hos hund på veterinærhøyskolen. Det ble tatt endoskopi, gastroskopi, ultralyd, test av leverfunksjonen, 6-8 avføringsprøver over en periode. Prøvene viste irritasjon i en del av tynntarmen. Vi prøvde flere typer skånekost, ris, kylling osv,noe som virket en liten stund så ble han syk eller han tålte det ikke i det hele tatt. Fiskeboller er helt utelukket = oppkast. Vi ga tarmbakterier og vi prøvde tre forskjellige tarmbetennelses medisiner som virket en stund, men han kan ikke gå på de mer enn tre mnd istrekk og ble syk når vi måtte trappe ned fra høy dose. Dermed er medisinen like skadelig som ingen medisin. Da han var ett år hadde ikke spes. på veterinærhøyskolen mer hun kunne gjøre og mente at vi kanskje burde vurdere avlivning. Vi valgte å prøve alternativ medisin og oppsøkte en homeopat med spesialisering i hunder. Han fikk et middel som gjorde han «frisk» i ca. 5 mnd til han fikk revaksinasjon. Siden har han i kortere og lengere perioder vært dårlig. problemet er at det middelet som gjorde han bra første gangen ikke virker nå og heller ikke det vi har prøvd etter på. Vi har igjen gitt han tarmbakterier som bare hjalp litt. Den eneste type mat han nå tåler er kuvom. Balder er flott, men vi merker at energien hans ikke er den samme lengre, men vi er omtrent sikre på at han ikke har vondt, men han kan være veldig trist innimellom og noenganger kvalm. Nå som våren har kommet spiser han mye stein og jord når vi ikke passer på. Etter at han begynte å spise jord er han faktisk ganske fast imagen.
Ellers er avføringen nå en blanding av hardt og bløtt og tiltider endel slim.
Som du skjønner så har vi prøvd mye, men jeg lurer på om vi skulle prøve veterinær igjen og se om den delen av tarmen som er irritert kunne vært operert ut.
Igjen takk for svar.
Hilsen Anne og Balder.

Svar fra Jan Vidar Dahle

Ja, Balders fordøyelsesproblemer (og allergier?) virker svært omfattende, og jeg kan ikke hjelpe dere, dessverre. Du har helt sikkert vurdert avlivning, men slått det fra deg hittil. Slike ting må hver enkelt av oss bestemme. Grensen går vel der hunden ikke kan ha et godt liv. Vi har ikke rett til å holde i live et dyr som lider, bare fordi vi vet hvor stor sorgen kommer til å bli. Men hva som er et godt liv kan være vanskelig å si sikkert.

Selv har jeg lav grense for hva som skal til før hunden min blir avlivet. Dersom ikke hunden har det godt eller ikke kan utfolde seg etter sin natur så lar jeg den slippe. Dersom den for eksempel får en uhelbredelig skade som gjør at den ikke kan løpe skikkelig mer, så er det slutt. Når min jakthund ikke lenger kan jakte så syns jeg ikke den får leve etter sin natur lenger. Det samme med sledehunder som ikke lenger kan henge med foran sleden. Mine hunder har for eksempel aldri fått bli veldig gamle eller veldig syke. Straks sykdoms- eller alderdomstegnene blir tydelige og irreversible avliver jeg hunden. Dette er det tristeste jeg gjør, og savnet og sorgen etter en hund tar egentlig aldri helt slutt, selv om det blir til å leve med.

Jeg ser jo at gamle og syke eller reduserte hunder kan ha stor verdighet og stor verdi for eieren. Likevel forsøker jeg «å gjøre meg hard», fordi jeg tenker at en død hund ikke har det vondt i det hele tatt – og hunden skal ha det godt helt til den ikke får leve lenger. Sant og si er jeg mer opptatt av at hunden har det godt enn hvor lenge den får leve.

Vi har lett for å behandle hunder som om de var mennesker. Selv om hunden min er min nærmeste venn, så er den ikke et menneske. Jeg vil ikke sette inn alt på å holde den i live, jeg vil ikke spandere titusener på kirurgi. I stedet forsøker jeg å respektere den som det den er, en hund, et dyr. I naturen lever dyr så lenge de holder seg friske. Vi må selvsagt gjøre en del for hundene våre, dersom det ikke er umoralsk ressurskrevende (det fins menneskebarn som sulter, og da blir det umoralsk å bruke store ressurser på å holde uhelbredelig syke hunder i live lengst mulig).

Ja, du spør om hundens ernæring og jeg svarer denne gang med å forklare mitt forhold til avlivning av hund. Dette gjør jeg fordi jeg vet du er nødt til å tenke nøye gjennom dette i forhold til Balder. Særlig dersom han blir verre, eller at du kan komme til et punkt der du føler at det ikke er riktig å¨forsøke mer. Uansett syns jeg du skal ta kontakt med veterinær igjen, og drøfte det du måtte lure på, både om fôring og behandling.

Jan Vidar Dahle