Tusen takk for svaret, og jeg så da jeg fikk svaret at jeg nok kunne ha presisert en del ting bedre.
Jo jeg trappet ned på mosjonen, Det er omtrent et år siden jeg begynte å kutte på kondisjons treningen. Til hverdags går vi ett par km. også får hun løpe løs i terreng omtrent 20 minutter pr dag i tillegg til at vi trener noe lydighet i hagen. (har valgt hagen pga at det ikke er så mye som forstyrrer der og da følger hun med)
Når tiden strekker til tar jeg henne med til byen og miljøtrener litt og vi er endel på fjellet i ferier ol.
For å kompensere på den «manglende» turgåingen så trener jeg endel inne med henne – trener mest med klikker og hun kan endel ganske store sammensatte øvelser. Inne fungerer hun veldig godt og virker svært harmonisk. Har prøvd lek med andre hunder, men hun bryr seg ikke om andre noe veldig – og leker aldri med andre hunder i mer en ett par minutter før hun fortsetter med ett eller annet – er liksom en «ensom ulv». Og jeg prøvde å dra på kurs med henne da jeg startet på nedtrappingen for å få råd, men da fikk jeg beskjed om at hun var for tøff og hadde for mye selvtillit og at jeg måtte ta henne hardere og virkelig vise hvem som var sjefen – så jeg sluttet på det kurset.
Hun er alltid blid og positiv og har jo som belgere flest en veldig arbeidsiver.
Jeg tror ikke jeg gir oppmerksomhet for masing, men nå som det er satt fingeren på det så legger jeg nok merke til om jeg gjør det. Og jeg prøver å aldri stresse selv når jeg er i lag med hunden.
å.
Jeg vet jo at jeg selv er skyld i at hun i utgangspunktet ble så stresset – og må nok ta det på rein uvitenhet. Men man lærer.. og jeg syns vi egentlig er kommet ganske langt på det siste året – hun er iallefall rolig inne nå og er sluttet å tygge sund ting i rein frustrasjon.
Så det kan jo hende det bare er et spørsmål om mere tid.
Det eneste problemet jeg egentlig har med henne nå er den vanvittige stressingen ute, og at stressingen bygger seg opp sånn til de grader.

Har tru på at det hjelper å stoppe når hun starter å stresse seg opp, men det er jo absolutt mulig at jeg ikke gjør det på rett måte, eller at det overhode ikke er rett måte å gjøre det på.

Men hva bør jeg gjøre akkurat når hunden begynner å stresse?

Svar fra Turid Rugaas

Kan jeg få spørre om et par ting først: hva mener du med «stresse seg opp» – siden det er så mange symptomer på stress, ville jeg gjerne ha det detaljert. – Har du prøvd å lese hundens første, dempende signaler (har du lest boka mi, så du vet hva jeg snakker om ?) – de kommer som regel før «stresset». Har du observert andre småting, som lett skumming i munnvikene, litt stivere bevegelser (fordi musklene blir anspente), eller andre ting ?

Jeg tror du må prøve å finne ut omtrent når hunden din begynner såvidt å vise noe av de første signalene på at stress er underveis – og så stopper du før det skjer.

Jeg måtte f.eks. hanke inn schæferen min ved ca 25 minutter løs – gikk det LITT lengre, så var han stresset i flere dager etterpå. Jeg lot ham få løpe mere av og til, men da måtte vi ta tingene rolig og unngå totalt stress i 2-3 dager etterpå. Har nemlig stresset startet, så er det for sent – og da tar det minimum 2-3 dager før det bør skje igjen. Av samme grunn må en ikke kaste baller ell.lign. stress-ting mer enn maks 2 ganger i uka, da de ikke kommer ned på normalt nivå noen gang hvis det skjer oftere.

Dette betyr at du må være veldig observant og prøve å finne ut ting som kan være vanskelige å se. Får du det ikke til, så ta kontakt, og få hjelp til observasjoner. Det er noe jeg og mine elever kan ganske godt.

Men det viktigste er altså at du ikke må vente til stresset har startet – da er det for sent. Hormon-produksjonen er allerede i full sving, og stopper ikke fordi om du stopper.

Etterhvert kan en bygge opp hundens resistens mot stress-produksjon, men det må skje veldig gradvis, – at hun stresser betyr rett og slett at det er noe i situasjonen hun ikke mestrer. Derfor må dere ned på et nivå hun faktisk mestrer – og bygge det opp derfra.

Håper du skjønner logikken i dette. Det er egentlig veldig enkelt når en har lært seg mekanismene i det – det største problemet er observasjons-evnen. Den kan trenes opp.