Du skriver i svaret til innlegget «Forum», sitat: «Du kan påvirke veksten med fôringen den andre veien – bremse den. Hvis hunden får litt for lite mat vil den vokse saktere – den vil kunne vokse ut potensialet sitt, men kanskje litt saktere enn den som får rett mengde mat.
Hvis valpen får for lite mat – særlig hvis det er proteiner det er for lite av, vil den kunne bli mindre enn dens genetiske potensiale. Proteiner inngår i alle deler av veksten – dannelsen av bindevev som utgjør brusk, bein, sener – og vekst av muskler og indre organer. Proteiner er også viktige for å danne blodlegemer og for å bygge opp et immunforsvar. En underfôret valp vil derfor kunne bli mindre enn den skulle blitt, være underutviklet på flere områder og ha et redusert immunforsvar. «
Vår nå 9 måneder gamle hannhund har i perioder spist utrolig lite, men han har selvfølgelig fått tilbud om mat! Vi begynte med is i magen, forsatte med alle mulige triks for så å gå tilbake til is i magen – «Her er mat, vil du ikke ha, er det verst for deg!»
Han er ganske liten, dvs i nedre del av standarden. Vil det som du skriver bety at vi kan ha underforet han (ufrivillig, men allikevel)? Burde vi vært mer oppfinnsomme, eller skal vi ta det med ro slik vi har gjort den senere tiden? Kan det rett og slett bety at han ikke liker foret (Olivers)? Burde vi prøve andre formerker?