Jeg leser i svarene dine at du venner hundene dine til «høner, kaniner, sau, gris, hest og reinsdyr. Jeg lærer dem ikke til å bli venn med noen av disse dyrene, men til å gå rett forbi, holde avstand og ikke stresse seg opp av dem».
Kunne du fortelle litt om hvordan? Og tror du det kan gå an å venne en 9 år gammel hund til hest? Hadde vært drømmen om jeg kunne lære henne å ignorere hesten – hun viser litt for stor interesse for bakbeina …
På forhånd takk!
Med tilvenning mener jeg for egen del bare at hundene mine må utføre sine vanlige oppgaver, altså å trekke sleden, gå tur i bånd og andre ting de er flinke til, i umiddelbar nærhet til de skapninger som måtte forstyrre dem. Litt av hemmeligheten er da å ha en lederhund som fra naturens side er svært foroverrettet. De andre hundene følger den, og blir liksom smittet av lederhundens trygghet. Min lederhund heter Ruffen, og han enser ikke andre ting enn mine anvisninger når han går i selen. Han ignorerer andre dyr og lar seg ikke merke med løpske tisper for eksempel. Hvorfor han er slik vet jeg ikke, jeg kan ikke forklare det. Løs er denne hunden «helt vill». Han er blitt lik en førerhund for blinde, som skiller helt mellom arbeid og fritid. Det tok meg et par års daglig arbeid å få denne hunden slik, så jeg antar jeg ikke kan kalles en dyktig hundedressør. Og jeg har også brukt negativ forsterkning i visse situasjoner (forhindre bestemt og fysisk at hunden går mot en hest, for eksempel). Mine hunder lærer altså at et «nei» betyr å stanse. Når det gjelder å redde andre tamdyrs liv eller å utsette medmennesker for redsel, stanser jeg hundene mine fysisk. Jeg vet folk har lykkes med kun bruk av positiv læring, men selv har jeg ikke lært dette godt nok.
Med tilvenning mener jeg altså at hundene mine skal oppleve forstyrrelser som tamme og ville dyr ofte, jevnlig, til daglig. Helst fra valpestadiet. På hver eneste tur, hver dag, forsøker jeg å legge inn noen møter med gårdsdyr. Hundene er vant til dem. Dette betyr ikke at jeg stoler på hundene mine overfor tamdyr, men at jeg passerer dem uten at hundene mine går av hengslene.
Med eldre hunder syns jeg klikketrening er beste måten å kurere denne typen stressproblemer. Prøver å klikke på alt jeg ønsker av hunden ved passering av for eksempel sau, mens om hunden ser mot sauen får den ingen belønning. Og jeg understreker at all denne tilvenningen foregår med hunden under fysisk kontroll. Huskiene mine har jaktlyst, og den respekterer jeg.
Vel, dette ble ikke noen lettvint oppskrift på tilvenning og sosialisering. Vet ikke en gang om mine metoder er «riktige». Noen dressurekspert er jeg dessverre heller ikke.
Jan Vidar Dahle