Hei.
Jeg har et problem som jeg håper at du kan hjelpe meg med. Det gjelder min blandingstispe på 4 år. Hun er blanding av Rottweiler og Engelsk Cocker Spaniel. En herlig hund på mange måter, men hun er ikke alltid så enkel å ha med og gjøre.
Jeg hentet henne hos oppdretter da hun var 15 uker gammel. Hadde jeg kunnet det jeg kan i dag, så hadde jeg aldri tatt henne med meg hjem! Hun var minimalt miljøtrent. De om hadde henne før meg, hadde både moren og faren til tispa mi. (Faren er avlivet nå grunnet agressjon, noe som ikke er uvanlig på Cocker. Moren er et nervevrak.) Det var et vokteleven uten like da jeg kom for å hente valpen min. Det lille svarte vidunderet, som senere skulle gi meg mange våkenetter, la seg på rygg, og tisset på seg… Hun fortsatte også med dette da det kom besøk hjemme hos oss. Vi begynte å ta henne med ut på kjøkkenet og gi henne et griseøre før vi slapp folk inn. Dette førte til at hun etterhvert sluttet å tisse ved besøk.
Hun var alltid ekstra vond å ha med å gjøre under løpetidene, så da hun var 2,5 år steriliserte vi henne, etter samråd med kyndig hold. Steriliseringen har iallefall ikke gjort henne verre i gemyttet! For ett år siden ca, brukte hun et preparat som heter Clomicalm. Det er et angstdempende middel. Tablettene ble brukt i ca 0,5 år.
Når vi får besøk nå, blir hun tatt ut på soverommet, slik at hun skal slippe å ta ansvar for hvem som skal få/ikke skal få lov til å komme inn på vårt revir. Det er min oppgave, som lederen i flokken, å bestemme. (Hun er veldig lydig, og går frivillig på rommet.) Hun bjeffer ikke når det banker på, men knurrer langt nede fra magen. Jeg har kjeftet på henne for dette, og bedt henne gå å legge seg. Det har blitt mindre knurring, for hun vet at hun ikke har lov.. Ved juletider i fjor, stoppet hun en mann i døra da han var på vei inn til oss uten å banke på. Det så ut som om hun hadde tenkt å bite den stakkar mannen, heldigvis skjedde det ingen ting. Jeg ropte på henne, og hun kom litt motvillig. Bust fra hale til nakke.. Det klart verste med hele episoden var at hun ikke klarte å avreagere det hele. Mannen satt seg ned på huk med «smal front», jeg satt ved siden av ham. Etter litt overtalelser kom tispa bort til meg – lang i kroppen – mens hun knurret. Hun ville absolutt ikke bort til mannen under noe omstendigheter. Skulte bort på ham bare. Denne episoden var årsaken til at vi prøvde Clomicalm på henne. Hadde bestilt time til avliving da jeg helt tilfeldig fant skrivet om pillene i et gammelt canis blad.
Vi som kjenner hunden har det fint sammen med henne. Vi trener spor etter gjenstander og feltsøk. Hun er et naturtalent og veldig inspirernde å jobbe med!
Lydigheten er så pass bra, at jeg kan få henne til å legge seg ned på 150 meters avstand. Hun er vant til barn, og storkoser seg i deres nærvær så sant de ikke er for bråkete. Ingen unger/voksne får gå bort til henne, det er ALLTID hunden som får ta initiativ til kontakt. Av det jeg har lest, så gir dette henne trygghet.
En person som har hjulpet meg masse med tispa, sier at hunden fungerer pga god førerstøtte. Hunden er helt anderledes når jeg ikke er der.
Utifra det jeg nå har skrevet, kan du gi meg noen råd om hvordan jeg kan gjøre hverdagen til hunden min enda lettere? Jeg håper at hun aldri kommer til å bite noen, men det er et forferdelig stort ansvar å ha en slik hund som jeg har. Mener du at hun lider av å leve, i og med at hun er så svak i nervene? Kommer hun til å bli surere og særere med alderen? Blir kjempglad hvis du tar deg tid til å gi meg litt råd. Selv gjør jeg så godt jeg kan, men er det godt nok? Hva med å skaffe en hund til, for eksempel en omplassert veldig sosial hund. Vil hun da konkurrere om oppmerksomheten fra folk, og bli mer sosial hun også?
På forhånd takk!
Hilsen Meg.

Svar fra Runar Næss

Hei Deg 😉

jeg vil først og fremst si at jeg synes du har gjort en kjempejobb så langt! Du har hatt et mindre enn ideelt utgangspunkt, jobbet systematisk og bra, skaffet gode hjelpere og lært masse under veis. I utgangspunktet vet jeg ikke annet enn at du bør holde den kursen du har, og først og fremst se «hvor langt dere har gått» – ikke «hvor langt du har igjen».

Av småting jeg ser umiddelbart, så kan du slutte å kjefte på henne når hun knurrer. Hun knurrer fordi hun er redd. Når du kjefter og hun slutter å knurre, så betyr ikke det at hun ble mindre redd – bare at hun nå i tillegg er redd for å knurre! Dette løser altså ingen ting, og i verste fall produserer det mer angst og du tar bort en viktig forvarsel før hun event. biter.

Det andre jeg ser er avreageringen du beskriver. Du må kaste klokken din når du jobber med hund 😉 Du er da nemlig ikke lenger på «menneske-tid» – du er på «hund-tid». I arbeid med ulv kaller vi det for «Wolf-time», og det betyr at ting tar den tiden dyret bestemmer at det tar – IKKE den tiden du tror eller den tid du måtte ha til rådighet. Det er altså ikke at hunden din ikke klarte å avreagere en situasjon, for det gjør hun jo til slutt – det er snakk om hvor lang TID hun ville ha brukt på det. En av grunnene til at hun ikke avreagerte i denne situasjonen, er at situasjonen for henne ikke var over! Mannen var forsatt der og i tillegg så prøvde han å ta kontakt med henne. iiiiiiiik! 😉
For en engstelig hund er alt utenom det vanlige «farlig». At en person setter seg på huk og/eller viser «dempesignaler» slik vi har lært, er ikke det samme som at hunden oppfatter det som trygt. Den kan rett og slett oppfatte det som merkelig atferd og noe hun ikke er vant til = farlig (følsomme hunder reagerer ofte slik) . Det beste i slike situasjoner er å totalt overse henne og gjøre akkurat det du pleier å gjøre. DET gir trygghet, fordi det er noe hunden kjenner igjen.

Når det er sagt, så skal jeg ta hvert spørsmål etter tur.

>Mener du at hun lider av å leve, i og med at hun er så svak i nervene?

Nei, men jeg ville vurdere å gå tilbake på Clomicalm. HVIS Clomicalm hadde en positiv effekt, så er det tidlig å slutte etter 1/2 år. Clomicalm er en antidepresiva som tar tid for å virke (som alle av denne typen) og å finne rett dosering. Hvi du ikke oppdaget nevneverdige bivirkninger som økt hjertefrekvens eller pustevansker, så er det ikke noe i veien for å holde henne på normal dose Clomicalm f.eks 1 år. I human-psykologien sier man gjerne om angst og medisinering at; Det preparat og dose som får deg frisk/bedre er gjerne den som også holder deg frisk/bedre – så man er i det hele tatt forsiktig med å gå av slike preparater for tidlig.

>Kommer hun til å bli surere og særere med alderen?

Gjør vi ikke alle det? 😉
Hva framtiden bringer er det bare framtiden som vet – noen tisper blir litt «grinete» med alder, enten de er kastrert eller ikke, men det er ikke noe sikkert.
En motsatt effekt kan like godt være at angsten forsvinner med alder og således gjør henne tryggere og roligere. Ta i hvertfall ikke sorgene på forskudd, da får du dem bare to ganger i stedet for en (1) – eller ingen.

>Selv gjør jeg så godt jeg kan, men er det godt nok?

Svaret er JA!
INGEN kan kreve at vi skal gjøre noe annet enn vårt beste!
Hvis du vil «gjøre mer», så bruk all den kunnskapen du har fått gjennom egen hund til å lære andre å ikke gå i de samme fellene. Lær dem om valpeutvikling – og å velge oppdrettere som noe av det viktigste ved et hundekjøp!
Det er nemlig den viktigste perioden i hundens liv!

>Hva med å skaffe en hund til, for eksempel en omplassert veldig sosial hund. >Vil hun da konkurrere om oppmerksomheten fra folk, og bli mer sosial hun også?

Dette med to hunder kan slå begge veier. Du KAN få en bedring ved at hun ser på den andre hunden og «tar instruksjon» fra den. Du kan også ende opp med to (2) redde hunder! Det hadde jo vært fint hvis det alltid var den redde som lærte av den trygge, men slik er det ikke. Overlevelse er sterkere enn sosialisering. Hvis det stadig kommer signaler om at noe er farlig fra en hund, så vil andre hunder ofte respondere på dette med selv å bli mer «på vakt».
Jeg ville trene litt med andre, trygge hunder først og se om det ga noen bedring før jeg gikk til det skritt å skaffe en selv. Det er jo også et spørsmål om tid. Den nye hunden vil nødvendigvis også kreve noe av din fritid, som kanskje er bedre anvendt på den du har. Umulig for meg å si, men her må du tenke nøye igjennom.

Lykke til,

MVH,
Runar Næss