Tispe med overdreven kamplyst

Hei Turid.

Jeg og samboeren overtok ei tispe for ca. 5 mnd siden. Hun hadde vært hos en eier som hadde interesse for hundekamper og etc. Fra før hadde han en Pitt bull som er meget kampglad. Tispa vår og Pitt bullen har fått herje som de ville før vi overtok tispa, han har også fremmet kamplysten til tispa med draleiker ol. Fra før har vi en Riesenschnauser hann som er 4 år. Han har har til dags dato aldri slåss med andre hunder. Men tispa vår «plager» han med leikekamper når de er løs sammen. Han er så «snill» at han aldri tar tilbake. På det mest ekstreme har han blitt bitt til blods av tispa. Jeg prøver alt for og dempe kamplysten til tispa, men den virker som den er der for å bli. Hun går ikke til angrep mot andre hunder, men viss andre hunder prøver seg, går hun på med full «motor». Noe som er meget slitsomt. Jeg har arbeidet mye med å sosialisere henne og annet bruksarbeid. Jeg har oppnådd meget god kontakt med henne og vil beskrive henne som en meget lærevilig og mentalt bra hund. Tispa er en blanding av Am.staff og en rase til. Hun er 11 mnd. Blir kamplysten dempet med sterilasjon? Viss ja, er det da riktig å gjøre? Håper på et hjelpende svar da jeg og samboeren ikke har mulighet til å ha en hund som må være i bånd året rundt.

Mvh Alf

Svar fra Turid Rugaas

Svar til Alf,

det er ikke like enkelt å overta en hund som har fått med seg mye rart fra en tidlig alder. For å være ærlig så synes jeg synd på den snille hanhunden dere har, som må takle denne tispa, og jeg synes ikke dere skal la henne gjøre det. Han kan selv få problemer etterhvert, bl.a. fordi han gir henne signaler som hun da overser. Han må da bli fryktelig frustrert. Det fortjener han ikke.

Sterilisering vil antagelig ikke hjelpe noe, fordi dette er tillært atferd. Hun kan bli noe roligere, og det er kanskje verd et forsøk, men hun vil ikke slutte med kranglingen sin. At hun biter ham til blods, betyr at hun ikke har bitehemming, og det er ganske betenkelig. Det er også et faktum at drakamper og slåssing med andre når de er unge bygger opp under denne atferden hver eneste gang det foregår. Tispa deres har med andre ord lært det ganske grundig, i den alderen hvor læring gjør et sterkt inntrykk. Hun har fått det inn fra starten av, og får antagelig et rent kick av å slåss.

Hva kan en gjøre? Hanhunden må beskyttes fra tispa en god del, så han får fred. Hvis hun gir noen signaler/varsler (begynner å bli stiv i blikket, endrer kroppsholdning osv) slik at dere ser det kommer, så ville jeg stoppet det – og den beste måten å stoppe ting på er å gå imellom, stille seg fysisk imellom hundene. Det kan hende denne tispa ikke tar dette, selv om de aller fleste hunder gjør det – det er nemlig slik de selv stopper bråk og tilløp til konflikter, og derfor skal vi som hundenes ledere, bruke dette. Hundene forstår godt hva det betyr – unntatt en hund som er så hekta på krangling, kanskje. Men det er verd å prøve. Bare gå rolig, uten å si noe, inn mellom dem – helst i så god tid som mulig. ROS hvis hun lar være å gå på.

For å få henne bort fra denne atferden, er det helt nødvendig at hun en periode ikke får sjansen til å gjøre det hun pleier. Det vil si enten at hun respekterer at noen går i mellom, eller at hun er fysisk i band. I noen tilfelle dør atferden ut når den ikke blir brukt, eller blir mye mindre. I et tilfelle hvor den har vært skrudd så voldsomt opp som her, vet jeg faktisk ikke om det vil la seg gjøre på rimelig tid. Jeg holdt en jaktgal schäfer helt vekk fra å jage biler i over 1 år før han sluttet å tenke på å jage dem. Jeg holdt ham vekk fra hester i 2 år, og det holdt ikke. Der var tenningen for høy. Å trene en slik hund tilbake til et normalt liv vil ta tid, mye arbeid og omtenksomhet bl.a. med å sørge for at atferden overhodet ikke får sjansen til å utvikle seg videre. Hvis hunden i tillegg ikke har bite-hemming, men biter hull i huden, så må dere rett og slett vurdere om dere har den tiden, interessen, muligheten osv som skal til for å trene henne. Og dere kan enda risikere tilbakefall når en bestemt situasjon oppstår. Brukshundtrening, og annen aktivisering kan hjelpe noe, lydighet vil ikke hjelpe noe som helst. Dette problemet har med forsterkede instinkter å gjøre, og følelser.

Vil dere diskutere problemet mere, så ta gjerne kontakt med meg privat. Dette er ingen enkel sak.

Turid Rugaas