Hei…

Jeg har en tispe som har vokst opp med å gå mange turer og være mye sammen med en voksen hannhund.Han har (slik jeg ser det) alltid vært veldig snill mot henne. Når hun ble 1,5 år så traff vi de rett etter at hun var ferdig med løpetiden.Ingen andre hannhunder reagerte på henne da. Men denne hannhunden synes det luktet veldig godt av henne. Han ble helt vill og skulle snuse og ri på henne hele tiden. Min tispe prøvde hele tiden å komme unna han, og sa ikke i fra slik hun kan gjøre til andre hannhunder. Dessverre så lot vi han nok holde på for lenge. Det endte med at min tispe ble så redd at hun gjemte seg under et tre, og jeg fikk henne ikke frem før hannhunden og eieren hadde gått fra stedet. Vi har prøvd å la de hilse noen få ganger etter dette. Men min tispe legger seg da ned og hyler, og er tydelig redd. Og hannhunden er fremdeles helt vill. Han oppfører seg ikke slik mot andre tisper. Og min tispe oppfører seg ikke slik mot andre hannhunder. Jeg har bare sluttet og gå tur med de, for jeg synes det blir så plagsomt når min hund er livredd den andre. Men hva var det som egentlig skjedde? Hun har jo vokst opp med denne hunden, og de så ut til å ha det så fint sammen.Han var en skikkelig tålmodig hannhund som fant seg i alle hennes sprell osv. Er det noe vi kan gjøre for at hun skal bli trygg på han igjen ?
Min tispe er av den typen som ikke er så flink til å si i fra, men jeg har sett at hun kan sette hannhundene på plass av og til. Hvorfor gjør hun ikke det med han? Etter denne episoden så var hun også redd eieren av hannhunden. Hun la seg ned og underkastet seg når vi møtte de alene uten hund til og med.Og dette er folk hun kjente veldig godt.

Dette er jo i og for seg ikke noe stort problem. For vi går alldri sammen med denne hunden, lenger. Men det er jo litt trist at det skulle ende slik.

Mvh Ann Kristin

Svar fra Runar Næss

Hei Ann Kristin

Ja – det var synd at det skulle bli slik at hunden din ble redd 🙁

Dette er dessverre noe som skjer av og til, og neppe noe du kan gjøre noe med nå – annet en å ikke ha henne sammen med akkurat denne hann-hunden.
Når noe traumatisk skjer med en hund (eller menneske), særlig i ung alder, så fester det seg i hjernen på en helt annen måte enn vanlige hendelser. Det blir registrert i hjernen som en «livsfare», og kan nå ikke uten videre glemmes. Det KAN bearbeides over lang tid, slik psykologer bearbeider traumer hos mennesker, men det er tidkrevende og neppe realistisk å gjøre med din hund (i første omgang).

Jeg ville heller brukt tiden til å trene henne sammen med andre hanner, enn akkurat denne ene som skaper et problem. Det ser beklageligvis ut som at også HAN har lært noe fra episoden, nemlig at din tispe har løpetid – hele tiden! DET festet seg hos ham kanskje like sterkt som frykten festet seg hos din hund, og nå er hele hans normale vurderingsevne snudd på hodet (hvis den i det hele tatt var rett til å begynne med?). Jeg har sett mange hann-hunder oppføre seg slik, dessverre. Noe er dysfunksjonelle hunder i utgangspunktet, noe er innlært.

Det du BØR ta tak i, er at din lille frøken også ble redd eieren av hann-hunden.
Det er lettere (og viktigere) å gjøre noe med, siden du jo kan snakke med ham å fortelle hva han skal og ikke skal gjøre. Det er ikke unaturlig at hunden din ble redd alt som hadde med den skremmende situasjonen å gjøre, og alle som var tilstede. Til og med stedet det skjedde på kan bli «farlig». Dette kalles situasjons-læring (eller steds-læring).

Det som er skummelt her, er at slik læring kan spre seg (generaliseres) hvis det ikke blir bearbeidet. Kort fortalt kan det bety at om mannen med hann-hunden f.eks. var høy og hadde på seg hatt, så KAN din hund utvikle en frykt for (alle) høye menn med hatt. akkurat på samme måte som at hvis hunden som «angrep» henne var stor og svart, så kan hun i ettertid bli redd alle store, svarte hunder. Hun vil da forsøke å unngå disse, men det er ikke sikkert hun kan unngå høye menn. Ikke er det ønskelig at hun prøver å unngå noen type mennesker heller. Så her kan det hende du har litt trening foran deg, slik at hun får tilbake tilliten til denne mannen spesielt, og dermed til menn generelt. Dette er m.a.o. det første du må jobbe med, så får du heller vurdere om det også er nødvendig å jobbe på samme måten med andre hunder hun viser frykt for. Event. også den hunden som skremte henne, men jeg ville ikke bruke tid på den først!

Lykke til – GOD PÅSKE

Mvh,
Runar