Hei!

Vi har fått problemer med de to hannhundene våre.
Eldstemann er 4 år og liten terrier. Generellt er han veldig hissig og eksplosiv mot andre hunder. Yngstemann er rett over året (Border Collie). Til nå har han vært verdens snilleste mot alt og alle. Ingen aggressiv atferd, er heller veldig underdanig og smiskete.
I den siste måneden har det oppstått en konflikt mellom de to og de har sloss skikkelig tre ganger. Kranglene oppstår oftest i forbindelse med bein eller rett rundt oss. Det er alltid terriern som starter det, men da det skjedde i dag morges var det rett før bordercollien «drepte» terriern. Han har overtaket pga størrelsen. Helt grusomt. Det er såvidt vi klarer å skille hundene da de biter seg fast i hverandre og henger der. Begge to får bittsår.
Når vi endelig får de fra hverandre så er begge to rasende på hverandre, men terriern er i tillegg livredd.

Vi er ganske fortvila over situasjonen og trenger noen råd om hva vi skal gjøre for å hindre dette og hvordan vi skal forholde oss når de ryker sammen. (Å la de ordne opp selv er uaktuellt for da er jeg redd den ene ikke vil klare seg).
Vi kommer selvsagt til å fjerne alle bein og leker som kan skape konflikter.

Med hilsen Mette

Svar fra Runar Næss

Hei Mette :o)

Her beskriver du en skikkelig utrivelig situasjon, det er sikket 🙁
Når hunder sloss så de skader hverandre, da er det ganske riktig ikke lenger noe vi kan la dem «ordne opp selv». Dette er alvor!
Terriere er nå engang avlet for å ha et enormt temperament og bytteforsvar, så den biten er det neppe noe å gjøre med. Det ligger i genene – ikke i opplæringen. Han har også «ansenitet» i forhold til den unge BC´n, så det er ingen ting som holder ham tilbake.

BC´n har nå blitt kjønnsmoden, og det er slutt på å «finne seg i dritt» fra andre hunder. Dermed bruker han det fortrinnet han har, nemlig hurtighet, vekt og styrke til å «forsvare» seg (du sier Terry´n alltid starter, logisk nok).

Jeg er redd vi her står ovenfor en klassisk «Mexican standoff».
I en Mexican standoff har to menn trukket våpen mot hverandre, og begge kan drepe den andre, men ikke uten selv å bli drept! De to kan altså velge å gå hver sin vei og leve, eller skyte – og begge dør. Problemet er bare at ingen av de to tør å senke revolveren før den andre. Slik blir de altså stående – i en «Mexican standoff» – en situasjon uten løsning.
Med det mener jeg ikke at DU ikke har noen løsning på problemet – men hundene dine har det neppe. De har sombrero´n langt ned i øynene 😉

>Vi kommer selvsagt til å fjerne alle bein og leker som kan skape konflikter.

Ja, det blir første bud, men det er en ressurs du ikke uten videre kan fjerne og det er menneskene. Vi er også en ressurs som hundene kjemper om. Det er derfor det ofte smeller rundt dere. Det blir derfor vesentlig at disse to hundene ikke er på samme sted til samme tid, der det tradisjonelt er noe å sloss om. Ute i skog og mark pleier slike hunder å gå fint sammen, så det må de gjøre mest mulig, slik at de får mest mulig tid (læring) på å være sammen uten konflikt. Inne i huset ville jeg personlig vurdert bur til en eller begge hundene. Det er nemlig vesentlig at denne slossingen stopper umiddelbart!
Ja, for deg også, men for hundenes del er det vesentlig, om de etter hvert skal klare å være sammen i rolige former.

Ta kontroll over ALLE ressurser. Det er fra nå av DINE ressurser – ikke hundenes. De får heretter ikke en matbit, ikke en åpen dør, ikke en kos, ikke NOE uten at du bestemmer det, og sier «værsågod». Og for å få værsågod til en ressurs, må de gjøre noe for deg først. De må heretter jobbe for ALT. Sitt, dekk, rull rundt, sett på kaffen – lette ting som hunden kan 😉 Dette er ikke så dramatisk som det kan høres ut.
Metoden heter «nothing is free» på engelsk, men jeg kaller den; «Klipp håret og skaff deg arbeid» 😉
Det handler om å ta fra hundene kontroll over hvem som skal ha hva, og flytte denne kontrollen over til deg.

Jeg har gitt noen tips i tidligere svar her, som du også sikkert kan bruke. F.eks. vurdere kastrering? Det ligger utvilsomt et element av seksuell aggresjon (ofte bare kalt hannhund aggresjon) i dette bildet også, siden vi har med to voksne hannhunder å gjøre. Det gjør konkuransesituasjonen enda hardere. Kastrere den ene kan medvirke til å løse litt på spenningene, men det er ingen garanti. Sannsynlig, men ikke garantert.

Lykke til, og skriv gjerne igjen under veis i prosessen. Dette er selvfølgelig et større tema enn jeg kan gå i dybden på her, så vi får ta det i etapper :o)

Mvh,
Runar