Takk for en flott og lærerik spalte! Jeg ble hundeeier for første gang i januar -96, desverre ble jeg ikke kjent med dine metoder om samvær og trening med hund fra starten. Men «magefølelsen» min gjorde likevel at jeg ikke godtok det jeg lærte på Obelix` første dressurkurs, jeg nektet plent å bruke «harde» metoder under dressuren selv om min hund var nærmest hyperaktiv på trening. Nå følger jeg dine råd og Obelix (Wheaten Terrier) er en kjærlig og fornøyd hund som er glad i alle mennesker og de fleste andre hunder. Noen problemer har vi likevel (ref. mitt forrige spørsmål om usikkerhet i forbindelse med barn), men vi forsøker å løse dem etterhvert.
Obelix går godt sammen med andre hunder av begge kjønn (han er kastrert) med ett unntak: Seppo (svensk lapphund-hann på 3 år). Seppo tilhører våre hyttenaboer på fjellet, mens Seppo var valp gikk samværet fint, men så da Seppo nærmet seg 1 år ble det full slåsskamp om mat og vi måtte skille dem. Etter dette har de vært bitre fiender. Vi har forsøkt å la dem nærme seg hverandre igjen, hatt dem i samme rom i bånd, gått tur med dem sammen, må holde minst 2 meters avstand, da går det greit. Men begge ser ut til å håpe på en andledning til å sloss igjen. Hva gjør vi? Har fått råd om å la dem møtes på nøytralt sted, løse, gå vekk fra dem for å markere at det ikke blir noen hjelp å få, og så vil de ordne opp selv. Hva mener du? Vi bor i Borre Kommune, nær Horten, finnes det hjelp å få der?
Hilsen Reidun