Takk for intressant lesing.
Får vel begynne med at beklage «svorsken» min – er altså svensk men bosatt i Oslo sedan 5 år.
Til saken, jeg er en meget fornøjd men lite bekymmrad «mor» til to tisper, en på snart 5 år og en på snart 1 år.
Hittils har de haft en meget kosete og leken tid tillsammen. Men på søndagen visade den eldste tendenser til att vilje markera sig og visa den lilla vem som egentlig er eldst. Hon fikk bust på ryggen og knurrede dypt. Den lille visade klara dempande signaler. Vi gikk omedelbart in og markerade for den eldste at dette ikke er lov.
Senare på kvelden skedde det samme men vi var ikke tillstrekligt observante så den eldste gikk helt enkel på den lille og la henne i golvet. Hyling men ingen skade.
Etter at alle heta følelser hade lagt sig så var det på ny leking og kos men nå var det jeg som ble vældigt bekymrad.
Jeg skjønner at det er løpetid på gång (den eldste ska ha i begynnelsen av December og den lille har ikke haft sin første løpetid ennu så den kommer snart).
Spørsmålet er hvordan vi ska forholde oss til dette. Jeg tørr ikke låte de to være alene hjemme så den lille er med mig på jobb. Dette går bra en kortare tid men ikke i lengden.
Er det hormoner som spøker eller??? Og hvordan kan vi hjelpe våra fantastiska hundar til at finna tilbaka til en konstant god tone?
Mvh
Maria