Hei Turid!
Etter vårt første valpekull sitter vi nå igjen med to valper. Etter mye om og men og mange uforutsette episoder er det blitt slik, jeg går ikke inn på detaljer her og nå, historien ville blitt alt for lang…
Valpene, to tisper, er nå 11 uker gamle. De er av rasen Grand Danois, og begynner å bli store begge to, i alle fall i kroppen… Problemet er at de slåss så forferdelig. Er som barn, sier jeg, og skal ha oppmerksomhet samtidig, og leker – ja de skal det slåss om. Nå trenger jeg noen gode råd om hvordan jeg skal oppføre meg når de setter i gang. Jeg er ikke tilhenger av «harde metoder», og ønsker at dette skal gå for seg på en fredfull metode – det er derfor jeg spør deg. Skal jeg gå inn og skille dem, eller skal jeg la dem rase fra seg? Er det best å ikke gi oppmerksomhet når de slåss? Jeg lurer på om de rett og slett kan gå lei av hverandre innimellom, og at det er derfor de flyr i tottene på hverandre. Eller er det rett og slett kamp om «lederplassen» dem i mellom?
Det er ikke aktuelt å selge den ene av valpene, nå har vi bestemt oss for å beholde dem begge, og vil gjøre så godt vi kan for at dette skal gå bra. Vi går på valpekurs og miljøtrening med dem, og det går veldig fint. Vår første hund fikk ingen av disse tilbudene, og det angret vi oss for helt til hun ikke var mer…
Det er ikke nok med at det går hardt for seg, men guri for et bråk disse småtassene steller i stand! Så da er det greit å ta tak i problemet allerede nå, så det ikke utvikler seg videre. Har du noen gode råd?
Svar fra Turid Rugaas
Dette er ett av de problemene som kan utvikle seg ganske kraftig. Kanskje ikke akkurat i retning bråk, men det stadige bråket de nå lager, og all leikingen gjør at stresset stiger, og blir høyere og høyere etterhvert som dette får pågå. Det ender med at de enten blir nervøse, lett antennelige (slåssing, krangling med andre) eller andre problemer som kommer av for høyt generelt stress-nivå, blant annet helse-problemer. Høyt stress-nivå gjennom lengre tid får immun-forsvaret ned i bånn, og alt mulig av infeksjoner og andre ting blir resaultatet mange ganger.
2 valper på en gang er som tvillinger (som mine barnebarn) – og maken til krangling skal en lete etter.
Det er med andre ord ikke bra. På valpekurs merker en fort at 8-12 minutters lek er nok, da begynner temperaturen å stige, og en må stoppe før det ender med bråk, det har de ikke godt av. De lærer å mobbe, å være i forsvar overfor andre hunder, osv. Hjemme får de da ofte leke og herje i timesvis hver dag. Når da 8-12 minutter er nok ellers, så ser du kanskje at denne leikingen må stoppes. I en ordentlig flokk vil en av de voksne stoppe det, har du ingen voksne som gjør det hos deg, så må du ta jobben. de må skilles en god del, så de får ro og hvile nok. Jo eldre de blir, desto mere utholdende, og den ene er kanskje i slaget når den andre trenger hvile, og motsatt, så de kan skru hverandre opp og får ikke hvile nok noen av dem.
Det blir slik etterhvert at de blir opphisset bare de ser hverandre, og kanskje andre hunder. Når de da kommer i puberteten kan dette bli det hakket verre som virkelig får dem i bråk. Er de av samme kjønn i tillegg, så kan det bli ganskwe alvorlig.
De trenger å være en god del vekk fra hverandre, gå litt ut en av gangen, bli stoppet (på en ROLIG måte) når de trekker hverandre opp. Vær obs på stress-symptomer og signaler. Når de blir store nok til å kunne greie det (ha selv-kontroll nok) ville jeg forlange ro inne i huset til enhver tid, men dte er for tidlig å tenke på. De er unge – de har ikke den selv-kontrollen som må til – det vil bare bli mas på dem (og mas fører til stress……) – så det må vente. Fysisk atskillelse er nok nødvendig.
Turid Rugaas
