Mitt problem/ønske er tre-sidig:

1. Jeg ønsker en ‘kombi-hund’ (som kan brukes både som trekkhund og som stående fuglehund). Da synes jo en vorsteh å være det naturlige valget.

2. Jeg ønsker en trekkhund som kan trives i minus 20. Da er jo ikke akkurat en vorsteh førstevalget. Naturligvis heller en ‘polarhund’.

3. Jeg ønsker et tospann som kan arbeide greit sammen på vårturer i fjellet med pulk.

Jeg ser for meg følgende scenarier:

1. Rypejakt på høsten. Da vil vorsteh være mitt valg. Polarhunden må da få sitt daglige aktivitetsbehov dekket på annet vis.

2. Januar-februar-tur med pulk. Da vil antakelig en polarhund være valget. Vorstehen bør da antakelig være hjemme? Eller vil et dekken og natt-sovepose for ‘kulde-pysen’ være OK?

3. April-tur med pulk. Da vil antakelig begge trives mhp temperatur.
Mitt hovedspørsmål er: Hvilken ‘polarhund’ vil kunne gå best sammen med en vorsteh i et tospann – og vil de i det hele tatt gjøre det uten for store problemer mhp trekkegenskaper og lynne forøvrig? Både vorsteh og alaskan hysky er jo i utgangspunktet meget trekkvillige. Vil de kunne fungere bra sammen?

Mvh Harry Mikkelsen

Svar fra Jan Vidar Dahle

Den ideelle hund for noen av oss har en bryter under venstre øret hvor du skrur den over fra å være stående fuglehund til å bli polar trekkhund når snøen ankommer på forvinteren. Men siden en slik hund ikke fins må vi velge. Det du vil oppdage er at polarhunden ikke løser problemet med vorsteherens lave kuldetoleranse, slik at du ikke kan kompensere for vorsteherens mangler ved å velge en polarhund i tillegg.

Når det gjelder hvilke hundetyper som passer sammen i et tospann har dette litt å gjøre med hva formålet er. Stående fuglehunder er intense og går seg raskere tomme foran pulken enn det huskier gjør. Men i vanlig skifart på ukesturer har jeg ikke opplevd dette som noe problem. Er treningsgrunnlaget godt og hvilen effektiv så går begge hundetypene bra uka ut.

Av polarhunder vil en sprintavlet husky ligge nærmest vorsteheren i fart og intensitet. Dernest en langdinstansehusky av mer tradisjonell type, altså med polar pels. Sibirsk husky er noe langsommere, men passer også bra. Grønlandshunder og malamuter er vesentlig langsommere, men selv her syns jeg det har gått helt utmerket i turfart over mange dager. Jeg kjørte et par vintre med en pointer og en malamute i tospann, og tenkte aldri over at dette var noe problem.

Ellers har du stilt dette og liknende spørsmål «i årevis» nå; jeg kjenner spørsmålene og navnet ditt fra Postlista for Hundekjøring og fra 1000turtips.no – og det er tydelig at du tenker en hel masse om disse spørsmålene og har lyst til å fortelle om alt mulig som du vil gjøre med eventuelle hunder du skal anskaffe. Det viktigste er kanskje at du skaffer deg noen praktiske erfaringer først, om du har anledning. Kanskje låne en hund over en periode? Det er nemlig ofte stor forskjell på hva vi sier og tenker og hvordan vi opplever ting i virkeligheten. For eksempel er det nesten ingen som drar på overnattingsturer i januar, og mange som ikke holder hunden på det aktivitetsnivået de i utgangspunktet hadde tenkt seg. Derfor gjelder det å bli kjent med seg selv ved å forsøke seg fram. Jeg tror også det riktigste i mange tilfeller der man er usikker, å rett og slett ikke skaffe hund i det hele tatt, og heller ta spørsmålet opp igjen om noen år.

Jan Vidar Dahle