Heisann

Ser du stadig svarer at vi bør holde igjen på farten til litt under det hunden vil selv for å få en god trekkhund (om jeg forstod riktig). Hvordan gjør du det? Bare bremser du så det blir tyngre for den å trekke, eller har du en slags kommando-kontroll på det? Jeg har selv en vorsteher som gjerne brenner alt kruttet i starten, og dersom jeg bare bremser (for eksempel i saccovogn der hun trekker sammen med en annen) har hun likevel brent så mye ved å prøve å få den greia til å gå fortere framover at hun blir forholdsvis fort sliten – ruser på lykkelig et stykke når hun får lov, men å holde et jevnt godt tempo får vi ikke til. Nå skal det jo også sies at trekkpartneren hennes er en retriever, så han har jo ikke den samme løpsiveren heller, selv om han forsåvidt imponerer både med tempo og utholdenhet – men han drar ikke opp tempoet selv…

Dessuten en annen ting – denne retrieveren jobber fint i dragene sammen med vorsteheren, og ser ut for å trives. Men når jeg tar frem selene, som begge vet betyr saccovogntur (eller pulk), så hopper vorsteheren ellevilt rundt av glede, mens retrieveren synker litt sammen og ser ut for at han helst ville vært hjemme…. Forstår ikke dette helt ettersom han ser ut for å trives når han føst er satt fast og får begynne å jobbe? Har tenkt på om selen passer – ser sånn ut for meg, men jeg er ikke noe ekspert på området. Har også tenkt på om han har vondt. Han har hatt mye såkalt vokseverk i oppveksten, og kan jo ha blitt belastet når han ikke burde (har aldri kjørt når han har vært halt – men tenkte kanskje han kan ha hatt vondt uten å halte?). Har ikke kjørt saccovogn med ham før han ble tre, så han har ikke blitt belastet for tidlig i denne, men han kan jo ha noen negative assosiajoner. Han reagerer forøvrig på samme måte når kløven kommer fram – alt som lukter fysisk arbeid og ikke fri tur i skogen… Men samtidig jobber han altså veldig bra når han er i gang – om det er med trekk eller kløv….

Er vel ikke så lett for deg å si noe om det siste kanskje, men omk du har noen tanker så hadde det vært interessant å høre….

Svar fra Jan Vidar Dahle

Ideelt sett vil jeg gjerne greie å roe hunden på kommando. I praksis bremser jeg ned, selv om jeg vet at mange hunder da egentlig ikke roer seg, men trekker hardere. Dette blir altså ikke å roe ned, men å beskytte hunder mot skader som lettere oppstår ved for høy fart. Intensiteten til hundene (hvor høy puls de starter ut med) kan likevel påvirkes både ved å forsøke å lære dem en rolig-kommando (begynne ved å si rolig hver gang hunden av seg selv roer ned).

Selv har jeg nok sett best effekt av å trene oftere og litt lengere. Desto oftere og lengere hunden trenes desto roligere går den ut. Yngre hunder går hardere ut og klokskapen kommer også delvis og mer og mer med alderen. For øvrig beskriver du her to hunder med veldig ulikt intensitetsnivå, og dette er jo en utfordring å få til. Det høres ut som den mer sindige retrieveren syns turene kan bli overkant stressende, og at du bare skal øve så mye du orker på å få en rolig start og på at hundene får lange stans underveis med drikke og ro. Jeg tror du vil ha stor glede og nytte av å venne hundene til å stå helt rolig eller sitte innspent i selen.

Dette med at retrieveren synker litt sammen når vorsteheren stresser opp kan tyde på at den gir et dempende signal som reaksjon på det økte stressnivået. Slike spørsmål har vi eksperter til å svare på, men som hundekjører er det min erfaring at mange hunder forsøker å dempe stresset på denne måten.

Det høres ut som du er veldig bevisst hvordan hundene har det, og det syns jeg er kjempeflott. Hvorvidt retrieveren kjenner ubehag bør en veterinær kunne avgjøre ved å sjekke leddenes bevegelighet og ved å sjekke korsrygg og ryggsøyle skikkelig.

Jan Vidar Dahle