Hei,
Har fulgt med diskusjonen om bruk av tørrfor, hva som er ‘naturlig’ for hunden og spise etc. Interessant og lærerikt. Jeg ønsker selvfølgelig å gi hunden min riktig ernæring og lurer derfor på om du har noen tips om hvordan man burde fore en hund som benyttes som familiehund. Går flere turer hver dag – hvorav en lang – og hunden går mye løs (gjelder alle turene). Driver ellers en del annen aktivitet med hunden. Med utangspunkt i tørrfor (vi bruker Eukanuba) hva ville du gitt i tillegg? Vom, kokt lever etc. Hva med middagsrester som pasta, ris og poteter?

Fint med noen nye tips og en balansert ‘hunde-diett’.

Takk for hjelpen!

Svar fra Jan Vidar Dahle

Hei, og takk for spørsmålet.

Du finner mange liknende spørsmål i denne spalten, som du kanskje vil se nærmere på. Samtidig ønsker noen bare å få generelle fôringstips, mens andre ønsker mer vitenskapelig bakgrunnsmateriale om hundens ernæringsbehov. Ditt spørsmål etterlyser generelle råd om hva som er brukbar mat til hundene våre. Og svaret er at du kan spe ut tørrfôret med innmat, kjøttfulle bein og rødt kjøtt, alt dette gis rått. I tillegg er vanlige middagsrester helt fint, bare man unngår kokte eller stekte bein. Sånne bein blir veldig harde, og i uheldige tilfeller skader disse beina fordøyelsessystemet. Rå bein, derimot, er sunne for hunden. Poteter, ris og pasta er også grei hundemat, dette erstatter på en fin måte tørrfôret – og bør suppleres med animalsk fôr.

Kokt fisk kan også gis. Bløtkokte egg regnes som noe av det beste hundefôret som fins. Litt frukt og grønnsaker er bra tidtrøyte for hunden, viss den liker det. Store næringsverdien har ikke planteprodukter, siden hunden ikke har de enzymene som kan bryte dem ned. Hunden er primært kjøtteter. Gjennom langvaring koking kan likevel stivelse fungere som energi for hunden, om enn ikke med samme gunstige effekt som rått kjøtt og innmat. De dyreste og beste tørrfôrene inneholder da også mer animalske kilder enn simplere tørrfôr.

En voksen familiehund har et stort slingringsmonn hva gjelder fôring. De tåler litt av hvert. Det er først med valper og hardtarbeidende voksne at vi vinner mest på å tenke mer kritisk gjennom hva vi gir.

Ellers er det en forbindelse mellom andelen fett og proteiner som kan ha betydning. I forsøk er det vist at valper kun trenger omlag 25 prosent protein (målt i tørrstoff)når fettandelen er 20 prosent. Men om fettandelen økes til 30 prosent må samtidig proteinmengden være hele 29 prosent. I likhet med de fleste hundekjørere gir jeg atskillig mer fett enn det som fins i noe tørrfôr, og supplerer da med rødt kjøtt og fisk, for å få en viss balanse. Jeg antar valpene mine får omtrent 40 prosent av energien fra fett, cirka 50 fra proteiner og at opp mot 10 prosent er stivelse (karbohydrater). Mine voksne hunder får enda mer fett (vom og olje er de viktigste fettkildene jeg bruker). Jeg gir hundene mine like mye fett om sommeren, og like mye når de er små valper som når de blir større. Hundene blir jo ikke tykke av den grunn, siden det bare er å gå ned på mengden.

Den amerikanske ernæringsprofessoren David Kronfeldt publiserte i 1977 en artikkel om et forsøk hvor ulike aktive hunder fikk helt forskjellige dietter, med ulike mengder kjøtt (proteiner). Forsøket viste først og fremst at aktive hunder strengt tatt ikke trenger karbohydrater i det hele tatt, men også at hunder som fikk for lite rødt kjøtt også fikk lavere verdier av røde blodceller, hemoglobin og andre blodparametere. I 1982 fulgte Kronfeldt opp med en anbefaling om at hunder som er aktive bør ha 42 prosent protein og minimum 30 prosent fett. I 1995 har prosessor i ernæring for hunder, Arleigh Reynolds, fulgt opp med målinger som viste at høye proteinmengder av god kvalitet (rått kjøtt)både gir høyere plasmavolum og lavere skadefrekvens.

Det forskerne ennå ikke har avklart er om det er kjøttet i seg selv som er så mye bedre enn tørrfôr, eller om det kun er enkelte aminosyrer i kjøttet som gir hunden bedre helse. Kvaliteten på proteinene har i alle fall mye å si, bløtkokte egg har for eksempel svært høy biologisk verdi, mens maismel og andre planteproteiner har lav verdi. Men vi vet ikke alt. Dersom vi finner ut dette, kan de viktigste aminosyrene tilsettes i større doser i tørrfôret. Problemet er at aminosyrer får sterkt redusert verdi for hunden ved oppvarming – og å lage tørrfôr uten langvarig oppvarming er ikke mulig, siden all stivelsen må varmebehandles om den skal komme hunden til nytte. Også det å lage fôret i pelletsform krever streng oppvarming. Det som blir klart her, er i alle fall at det spiller liten rolle om et tørrfôr har stor andel proteiner, viss proteinene er av lav kvalitet.

Vi vet altså ikke alt om fôring av hund ennå. Selv ikke aminosyrebehovet hos vanlige familiehunder vet vi all verdens om. Mine og andres synspunkter er derfor mye basert på praktiske erfaringer. Vi prøver å sammenlikne, ved å gi en gruppe i kennelen vår kun tørrfôr og en annen kjøtt. I løpet av to, tre måneder ser vi noen resultater og kan sammenlikne. Jeg har gjort dette forsøket flere ganger, både på hunder med middels aktivitetsnivå og på hunder som trenes hardt. Forskjellene er merkelig store. Hundene som kun får tørrfôr har fått mindre muskelvolum, dårligere poter, styggere tenner, flere tilfeller av oppflisede klør og ikke minst lavere ytelse. Langtidsvirkninger er vanskeligere å måle, men det er ikke umulig å tenke seg at et sunnt kosthold har mye å si for helse og levealder. Det er for lengst påvist at for eksempel mennesker lever lenger og bedre med sunn mat enn med ferdig/hurtigmat.

På den andre sida har du hunden din, kan se hva den liker og trives med og du kan følge med på pelsen, som bør være skinnende blank. Tørre, sprukne poter ser vi også ofte på hunder som ikke får godt nok fôr. Men mange familiehunder fungerer beviselig utmerket på tørrfôr, og alle forekomstene av allergiplager, fordøyelsesbesvær og pelsproblemer kan ofte skyldes avl på svake dyr heller enn gal fôring. Vi vet som nevnt ikke alt om dette. Jeg har sett hunder som kun får middagsrester og brødskiver med leverpostei, ingenting annet, og som virker svært sunne, pene og friske.

Håper ikke svaret mitt var for teknisk denne gang. Jeg fikk kritikk her i et annet spørsmål, av en annen leser, som mente jeg ikke hadde grunnlag for å være så negativ til tørrfôr. Siden jeg ikke driver vitenskapelig forskning på emnet, har selvfølgelig denne leseren helt rett. Likevel forsøker jeg ovenfor å gjøre rede for noen av de kildene jeg forholder meg til.

Jan Vidar Dahle