Sitat: «Selv kostbare tørrfôr består dessuten av veldig mye «junkfood», særlig i form av vegetabilske slaggprodukter.
Rent økonomisk er det sterke interesser som vil ha oss til å bruke ferdigfôr. Dessuten er ferdigfôr også praktisk og enkelt å styre med. Men særlig sunt for hunden er det neppe.»
Hva mener du med vegetabilske slaggprodukter? Hunder fordøyer karbohydrater (untatt stivelse som ikke er varmebehandlet og fiber) svært godt og det er en helt utmerket energikilde for normalt aktive hunder. De fleste tørrfor innholder ikke mer enn 3-5% fiber som er ufordøyelig, men har en god dietisk virkning (særlig hos eldre hunder).
Utsagnet om at det neppe er særlig sunt for hunder å spise tørrfor har du ingen vitenskapelige belegg for. Det er rein synsing fra din side.
Svar fra Jan Vidar Dahle
Det hadde faktisk vært hyggelig om du hadde rett, og vi kunne gitt hundene våre tørrfôr med god samvittighet. Enklere kan det jo ikke bli. Men naturlig mat for hundedyr er tørrfôr ikke. Som ulveforsker Runar Næss påpeker i forrige nummer av Canis spiser ulver (som har nøyaktig samme fordøyelsessystem som hunder) mindre enn to prosent plantestoffer (magesekkinnhold, gress, bær). Resten er animalsk føde.
Tørrfôr er en relativt ny oppfinnelse, og først de to siste tiårene har det tatt nesten helt overhånd. Hva spiste hunder før dette, tror du?
Jeg er ikke den første som er kritisk til ensidig fôring med tørrfôr. Det er ikke mine egne, sære oppfatninger jeg målbærer. I så fall ville jo dette blitt helt dumt. På den andre siden har du nok også et godt poeng, fordi mine holdninger bygger på en generell innstilling og praktiske erfaringer.
Dersom du ønsker å gå til kildene, og finne ut hvorfor aminosyrer, B- og C-vitaminer og enzymer forringes av oppvarming, hvorfor antioksidanter ikke overlever lagring i tørrfôret, hvorfor så liten del av tørrfôret fordøyes av hunden (sammenliknet med naturlig mat) så kan du skaffe deg boka National Resarch Council: Nutrien requirements of dogs. (Washington DC 1985)eller standarverk i landbruket om fôring av pelsdyr. Du kan jo også lese hva Dr. Ian Billinghurst skriver i ‘Give your Dog A Bone’ som du får fatt i her på www.canis.no.
Vil du vite mer spesifikt vilke råstoffer tørrfôrprodusentene faktisk lager produktene sine av, blir det litt verre. Da må du eventuelt besøke en produsent. Da kan du finne ut hva «kyllingmel» er for noe (oppmalte nebb, klør, fjør osv., delvis også fra genmanipulerte broilere) eller hva «korn» som brukes i tørrfôret ofte er, nemlig skall/klint. Da kan du også forsøke å finne ut hvilken skade næringsstoffene tar av den hardhendte prosessen for å forvandle tørrfôrgrynet til pellets (kuler).
Tørrfôr har lavere fordøyelighet enn omtrent alt annet spiselig for hunden, næringsverdien er lav, de er laget av ingredienser med dårlig kvalitet som igjen er oppvarmet alt for lenge og dermed ytterligere nedgradert. Tørrfôr har lavt energinivå og mangler proteiner av naturlig, god kvalitet.
Tørrfôr gir avføring helt ulik den du finner hos for eksempel viltlevende rev. Mengden er svært stor, konsistensen løs. Hunder som kun får tørrfôr får mer tannstein og andre tannplager, og flere og flere stiller spørsmålet om ikke de stadig mer utbredte lidelsene (kreft, leddlidelser, allergier, fordøyelsesbesvær, nyrestein, hormonforstyrrelser) kan ha sammenheng med bruken av tørrfôr.
I hundretusener av år har hunden vært kjøtteter. Det er ikke sikkert den greier den brå overgangen til tørrfôr særlig bra. Dersom du som meg, er avhengig av hunder med svært god ytelse, (jeg er langdistanse hundekjører og jeger), så er forskjellene mellom bruk av tørrfôr og kjøtt åpenbar. Utholdenheten, skadefrekvensen og potekvaliteten går drastisk ned ved bruk av tørrfôr. Sjøl om mange hundekjørere har sponsoravtaler som sikrer dem gratis tilgang på tørrfôr, er det få som bruker med enn 20 prosent tørrfôr! Tidligere var det noen som prøvde, men det gikk rett og slett ikke. En av de mest anerkjente ernæringsekspertene og forskerne på fôring av hund, amerikaneren Dr. Arleigh Reynolds, som jobber for Purina nå (!) oppgir i et intervju med bladet Hundekjøring at han bruker opp til 20 prosent Purina i kennelen sin, resten kjøtt. Dette til tross for ubegrenset og gratis tilgang på tørrfôr. Reynolds bruker hundene sine til forskning på ernæringsbehov under hard og langvarig aktivitet – og da nytter det ikke med ensidig tørrfôrdiett om man får den aldri så mye gratis.
Nesten all forskning om hunders ernæringsbehov foregår nå i regi av de største tørrfôrprodusentene. Selv veterinærer, som strengt tatt skal stå for faglig uavhengighet, har inngått avtaler om salg av bestemte tørrfôrmerker. Derfor er det ikke så mange uavhengige kilder å ty til lenger. Tørrfôrindustrien omsetter for milliarder. Det er mektige interesser som står bak. Men om hundene våre tjener på det, det er jeg altså ikke så sikker på.
Jan Vidar Dahle
