Hei,
vi har på en eller annen måte preget vår tispe på en negativ måte (utagerende mot andre hunder), men jeg vet ikke hvordan så dette blir nok litt langt.
Vår tispe er nå 2,5 år. Som valp var hun leken og nysgjerrig og viste ingen tegn til agressiv adferd. Vi hadde henne sammen med andre hunder og gikk på kurs. Ingen bjeffing mot andre, knurring eller noe slikt. Men hun viste sjalusi (tror jeg) overfor meg, matmor, de gangene andre hunder kom bort. De lekte helt fint helt til de andre hundene søkte kontakt og oppmerksomhet hos meg. Da ville hun gå i mellom og knurre. Vi fikk fjernet denne oppførselen ved å unngå slike situasjoner, jeg satt meg ikke ned, overså andre hunder en stund osv. Vi roste henne mye når hun lekte, og etterhvert også mye ros når matmor kunne klappe og kose mer og mer med andre hunder. Så den saken ble helt borte. Vi flyttet utenlands et år (midlertidig, min mann jobber for staten) og hun var litt usikker i parker (inngjerdete hundeparker) de første ukene. Vi ventet et par uker i vårt nye hjem før vi tok henne i parkene, den gamle adferden var litt tilbake så vi passet på å besøke parkene de tidene det var få hunder der og med tilsvarende ros for god oppførsel ble adferden igjen borte og hun lekte flott med alle hunder og holdt seg unna de som var litt bøllete. Vi flyttet tilbake til huset her hjemme et år etter, for godt. (det er nå 6mnd siden)Hun er igjen avvisende og viser tegn til å være agressiv mot andre hunder. Vi har selvfølgelig ikke like god tilgang på hundeparker her som vi hadde utenlands. Men vi gjør så godt vi kan. Hun har ved to tilfeller buset mot to hunder for å ta dem, ennå de var på andre siden av gjerdet og veien. Jeg fikk stoppet henne. Hun er ellers en tilsynelatende glad og hengiven hund. Hun er blitt veldig selektiv hvem hun liker og vil leke med. Det som da er problemet er at hun er blitt veldig sjefete og hard spesielt mot yngre hunder og tisper. Hun ble bøllet av en voksen tispe det første leveåret sitt. Eierne slapp alltid denne hunden over gjerdet og hun fikk seg desverre en nesetyver et par ganger. Hadde inntrykk av at vi fikk «reparert» skaden etter det første året, men nå virker hun bare veldig hurpete mot de aller fleste. Og hun er veldig hard når hun sier ifra, under lek ol. Jeg har prøvd å ikke lage noe fuss de gangene vi møter hunder hun ikke liker, og heller rose henne for at hun går på plass, eller overser den dårlige oppførselen. Så vi kjefter ikke når hun buser og knurrer. Men prøver å rose når hun oppfører seg bra, men har følelsen av at det blir sjeldnere og sjeldnere. Det er jo helt klart at jeg gjør noe galt, men skjønner ikke selv hva. Og en hund som er sosialisert og leken, blir jo ikke bare hurpete sånn helt av seg selv? Er overbevist om at jeg gjør noe feil eller unnlater å gjøre noe.