Jeg har 2 Husky hanner. En litt nervøs og barnslig på litt over 2 år, og en på 18 mnd (normal, men midt i lusealderen).
Den yngste hunden min ble valgt ut som den da tøffeste (tryggeste) i kullet, og tanken var at han en dag skulle være støtte for den eldre hunden min.
Han har på en måte blitt «beskyttet» fra ansvar hitill pga alder, men nå begynner han å bli såpass «voksen» at han får lov til å bestemme litt over den eldste.
(+ at det et vanskelig å unngå)
I vinterferien var vi på hytte tur.
Med på turen var hundene til en venninne av meg.
En voksen (men liten!) hann-hund som ingen tør tulle med :-), og en Husky tispe på 18 mnd i sin…eh…beste alder… 🙂
Tispa er forferdelig til å erte for tiden, og det går utover mine hunder.
2 og 2 leker de fint.
Dvs at tispa leker med den eldste (barnslig som han er), mens hun smisker for den yngste. (som gjør sitt beste for å oppføre seg rolig og verdig)
Den yngste liker derimot ikke at den eldste min og tispa leker.
Ute går det greit, men inne skiller han dem.
Først knurrer han på avstand, hjelper ikke det går han mellom dem mens han knurrer.
Han står helt stille og knurrer til de roer seg. (legger seg ned)
Da går han vekk eller legger seg imellom.
I begynnelsen fungerte det bra, men etter noen dager ble han litt vel ivrig, og skilte dem så fort de var i nærheten av hverandre.
Da bare holdt vi de 3 litt på avstand av hverandre.
Syns du det er greit å la han holde på slik?
Det fungerer bra for den eldste hunden min. Han liker å få beskjed om hva han skal gjøre.
Men en «ungdom» bør kanskje ikke få for mange erfaringer på at han kan herse med andre om han vil?
I møte med fremmede hunder er han alltid rolig og snill.
Har hendt et par ganger at han har knurret mot andre hunder, men han gir seg så fort han kommer bort.
Invitasjon til lek liker han ikke, da går han som regel videre.(«uff, ekkel hund assa»)
Kan han utvikle seg til en testosteron-bombe, eller har jeg vært utrolig heldig med denne hunden (noe jeg tror)?
Hilsen S.L.