For noen år siden overtok vi en 1 år gml belger tispe. Hunden var mager, stygg i pelsen, voktet mat, leker griseøre, tyggebein m.m.
Hun hadde byttet hjem 2 ganger og vært i en stor kennel i 4 mnd da vi fikk henne. Og var følgelig også både stresset og redd av seg.
Hun knurret og flekket tenner til fremmede som kom på besøk. Noe vi rett og slett tolket som utrygghet og redsel og ikke noe annet.
Knurret også på oss hvis vi passerte henne mens hun spiste maten sin, eller når hun hadde fått et griseøre/tyggebein.
Hun skatt av lyder som skapdører, dører og vinduer som smalt igjen. Var redd støvsugeren og andre vanlige hus lyder.
Hun kunne ikke gå i bånd, da tok hun salto, hun gikk på bakbena, rykket og dro. Gjorde utfall mot folk og hunder.
Sant å si et mareritt av en hund.
Hadde jeg og sambo en høylytt diskusjon uten å være sinte så krøp hunden langs veggen for å komme seg under et bord!
Vi fikk mange forskjellige råd av såkalte «hundefolk om denne hunden. Noen mente sågar at her var løpet kjørt og at det var bare å avlive henne.
Andre sa at hvis hun knurret på oss el. fremmede så skulle vi ta henne. Noe som for øvrig også måtte gjøres hvis hun dro i båndet, gjorde utfall etc.
Heldigvis så har jeg vokst opp med hunder, og hadde hatt hund før denne så ingen av disse rådene ble fulgt.
Jeg har heldigvis aldri lært at hunder skal tas med makt. Trygghet og tillit derimot er noe som vi har sett på som det viktigste.
Og det var også det vi gjorde med denne hunden. ALDRI kjeft og aldri ble hun tatt i vårt hjem.
I dag, 3 år etter så er hunden grei og lett å ha med å gjøre. Hun er ikke redd lyder, ikke redd på nyttårsaften og hun er heller ikke skudd-redd. Hun gjør ikke utfall mot folk lenger, men girer seg fortsatt opp ved møte med andre hunder, noe jeg tror kommer av at hun er understimulert når det kommer til samvær med hunder.
Hun spiser maten sin i ro og fred men bryr seg heller ikke lenger med om vi går forbi el. oppholder oss i samme rom.
Griseører/tyggebein kan hun komme bærende på å legge det i fanget på oss. Hun kan ligge ved bena våre å kose seg med slike ting. Leker gjør hun det samme med.
Det er nå 1 ting som gjenstår og det er å gjøre henne trygg på fremmede. Hun knurrer ikke på folk lenger, men jeg ser at hun heller ikke er trygg.
Det er også det vanskeligste å gjøre noe med å oppdra folk er jo noe av det vanskeligste
Og nå kommer jeg til spørsmålet mitt.
Hvis vi hadde gjort slik folk sa som å ta henne når hun knurret på oss el. gjester, ved utfall osv osv,
hva ville det ha gjort med hunden?
Hadde vi kommet i mål ved bruk at disse metodene?
Og tror du at denne hunden noensinne vil kunne bli, om ikke helt trygg, så i alle fall akseptere fremmede?
Beklager at dette ble litt langt!
M L