Hei Turid.
jeg har en valp på litt over ti mnd som synes det er veldig kjekt å tygge på ting.
Cd`er, kosedyr, bøker, ostehøvler, leker, vedkubber, glass, ledninger…. alt egentlig!
Jeg har prøvd med time out, ta det fra henne, og si nei når hun tar ting. Hun er også etterhvert blitt veldig «flink» til å finne seg ting å tygge på hvis det ikke ligger noe på gulvet.
Dette er blitt et ganske stort problem, og hun må ligge i bur ganske ofte. Jeg kan ikke la henne være for lenge i et rom alene. Jeg tror kanskje hun kjeder seg når hun ikke får oppmerksomhet, og jeg har prøvd å ikke gi henne oppmerksomhet når hun gnager på ting, og å gi henne ros hvis hun er rolig og grei innne, men hvis hun tygger på cd`er, ledninger og en del andre ting, kan hun jo skade seg skikkelig. Da må jeg jo ta de fra henne.(jeg satte henne ut på gangen litt).
Hun synes selv det er så kjekt å gnage på ting, at hun er utholdene. Håper du kan gi med noen tips hvordan jeg kan få dette prblemet vekk?!
ville bli meget (!) takknemlig!!!

Svar fra Turid Rugaas

Først og fremst må du tenke på hvordan problemet i det hele tatt oppsto. Alle valper tygger på ting, det er naturlig, så når valpen kommer i huset fjerne vi en periode alt vi er redd for, stenger inne ledninger, og har bare framme ting som kan tygges på.
Får de oppmerksomhet på tyggingen i form av NEI eller avledning eller tatt ut av rommet eller lign. så er det belønning nok i lange baner. Tyggingen på feil ting kan ikke ignoreres, så mest mulig av feil ting fjernes altså. Siden hunden er så gammel, så kan det bli litt vanskeligere, men å tilbringe så mye tid i bur er nesten verre, da frustrasjonen over å være i bur gjør hunden stresset, så den tygger enda mere på ting. Dette er en ond sirkel du må komme ut av.

Tyggingen kan altså være lært. Tygger hunden p.g.a. høyt stress, så må du se på stress-årsaker – bur er en av dem, leiking, herjing, for mye mosjon, osv osv kan også være årsaker, og da må det gjøres noe med det før du kan oppnå resultater.

Hunden må ut av buret. Er det en del av huset ditt som kan avskjermes så hunden kan gå der (sammen med deg) så fjerner du mest mulig derfra, smører inn stolben o.l. med ting som ikke er OK å tygge på (bitter orange f.eks.). Gi hunden forskjellige ting den kan tygge på, men ikke lek med dem. La hunden få margben eller kong eller lign. du kan fylle med leverpostei og små matbiter, så den kan streve en del for å få dem ut, og får dekket det behovet. Et annet råd er at når hunden har spist maten sin, skal den med en gang få noe å tygge på som varer en stund – tyggebein, knoke, ell.a.
Hunder har tyggebehov, og i vill tilstand kan de ligge i timesvis og spise på harde gjenstander. Vi lar dem ofte ikke få dekket dette behovet. Vanlig mat skal altså etterfølges av noe å tygge på.

Så kan du lære hunden din å avlevere ting til deg og få mye ros og belønning for det – mye mere effektivt enn å si nei og fy. Det virker bare stikk imot sin hensikt.

Det finns mye annet enn kan gjøre også, men dette er det som kanskje faller først i tankene.

Turid Rugaas