Først vil jeg si at jeg har lest boka de og jeg synes den var veldig god.Følte at jeg fikk mange gode tips fra den og opplevde også at jeg fikk litt dårlig samvittighet overfor min hund.
Jeg har en Bullmastiff hann på 15 mnd. Etter at han kom i pubertetsalder er han blitt litt vanskeligere og ha med å gjøre, noe som er naturlig, men jeg føler likevel at jeg trenger noen gode råd. Han er blitt veldig vaktsom, spesielt på bilen, han vil ikke slippe inn folk som han ikke kjenner i bilen og han kan også bjeffe høylydt på folk som går forbi bilen.også inne i huset er han blitt mye mer vaktsom og han kan til tider virke skremmende på de som ikke kjenner han, dette også p.g.a sin størrelse. Også når vi er ute og går tur kan han enkelte ganger hoppe og bjeffe både mot folk og dyr og barn.Tilsynalatende uten grunn.Har prøvd å kartlegge og finne ut om det er noe spesielt som skjer de gangene han fyrer seg opp, men kan ikke se hva det er som utløser dette.Dette har ført til at jeg er blitt usikker på han og jeg er redd for at min nervøsitet i enkelte tilfeller smitter over på han. Tror at det er lett å komme inn i en ond sirkel her. Jeg prøver å avlede han de gangene jeg ser på han at han er usikker eller jeg går i bue rundt det som gjør han usikker og da går det som regel bra, men det er ikke alltid jeg får noe forvarsel fra han.Han kan av og til først logre til folk så i neste sekund hoppe mot dem å bjeffe.De fleste blir da veldig redd også fordi han er så stor, tror jeg.Synes selv at det er veldig pinlig når han opptrer på denne måten. Har ikke problemer med å holde han og han har heller aldri vært aggressiv overfor meg eller andre mennesker som han kjenner og er vant til.Utenom dette er han veldig grei og utrolig kosen.

Han er veldig knyttet til meg og følger etter meg overalt dit jeg går.Tror du at han har for lite mot? Vi er nok veldig knyttet til hverandre da vi bor alene. Han har vært på valpekurs og miljøtreff og er også mye sammen med sin kullsøster som bor på samme plass som oss.

Han har en testikkel som ligger i buken og jeg vurderer derfor å kastrere han. Hva synes du om det?

Takk for en fin spalte, håper du har noen gode råd å gi meg. Hilsen Stina.

Svar fra Turid Rugaas

For det første er dette veldig typisk unghund. Hormoner og greier som romsterer og gjør ham opp og ned i humøret. For det andre er det typisk bullmastiff å gå raskt i forsvar, da dette er rase-typisk. For det tredje kan det godt være at testikklen i buken gjør det verre, fordi den vil produsere mere kjønnshormoner enn den nede. Altså bør du kastrere ham. Atferden kan du jobbe med ved å gjøre flere ting: han trenger mere miljøtrening. Finn noen å gå tur sammen med. Pass på at du tar fra ham sjansen til å hoppe på folk, ved å gå på steder hvor du har litt mulighet til avstand. Gå i bue, ingen draing, rykking i bandet, ingen lkjefting.

Jeg synes også du bør søke litt treningshjelp hos noen som er milde i treningsmetodene sine (jeg kan tipse deg om det) – en mastiff må ikke presses til forsvar.

Turid Rugaas