Hei Turid og takk for tidligere svar som har vært til god hjelp. Jeg vet ikke om du kan huske det, men jeg skrev inn tidligere om en liten schäfer-valp som var blitt overfalt av en voksen hund, ganske stygt. Hvor valpen ble veldig skremt og har i ettertid vært engstelig for voksne, hunder av store størrelser.
Jeg har gjort som du sa, unngått hunder vi ikke kjenner, ungått «masete» unghunder, store valper. Vi har gått buer rundt de vi har møtt. Hun går til daglig sammen med en voksen retriever-dame som hun er helt trygg på (veldig rolig og blid fostermor). Vi har også vært et par kvelder helt på slutten på voksen-treninga i klubben vår. Da har vi gått rundt alle til hun virker rolig og har etter hvert «valgt ut» to voksne rolige, ukjente som hun har fått hilse på. Hun har hatt litt bust, den voksne har vært i bånd og hun løs og hun har fått hilst i sitt tempo. Etter en stund inviterer hun til lek. Dette ser for meg ut til å hjulpet. De nye, ukjente voksne hun møtte nå i helgen tok hun ganske avslappet og ville hilse på etter å ha tittet på dem en stund. De sto i bånd, hun kunne gå fritt. Hun reiser ikke like mye bust lenger. Hun lager heller ikke lyd når hunder går forbi hagen hennes hjemme (med gjerde), men følger de litt bortover gjerde med måtelig interesse for så å leke videre med «gamlemor».
Hun er nå litt over fire måneder. Vi var i går ute og gikk vår første ordentlig tur, ca 10-15 min. Veldig spennende, men var mest interresert i «gamlemor» og meg. Hun er veldig mammadalt og gjeter meg rundt i huset. (dette får hun også lov til, jeg har aldri stengt henne ute fra noen rom, får til og med være med på badet)Hun er veldig opptatt av hvor jeg befinner meg til enhver tid, veldig kontaktsøkende mot meg. Da vi var på vei tilbake på turen vår møtte vi en hund på andre siden av veien. Jeg stoppet ikke opp, bare fortsatte i samme tempo, gamlemor gikk bak. Hun reiste bust og begynte å bjeffe mot den den vi møtte. Hun prøvde ikke å gå lenger unna, men trakk i båndet mot den andre hunden. Hun har tidligere vist tegn til å gå i forsvar når hun blir usikker på andre hunder, knurring, reiser bust. Hun er jo veldig ung, men for meg ser det ut som hun går i forsvar uten noen tegn for demping først (hun har kanskje ikke lært det ennå?) Jeg har da ført henne unna, langt rundt uten å lage noe annet nr av det. Den vi møtte i går var en liten hund, hennes størrelse. Kan det være at hun bøller mot andre små fordi hun er usikker på store selv? I en slik situasjon skal jeg prøve å få kontakt, det blir vel å belønne situasjonen? Skal jeg bare leie henne forbi som ingenting skjer? Hun viser ikke denne usikkerheten bak sitt eget gjerde selv om hunder kommer helt inntil.Burde jeg ha den voksne foran? Hun gjør jo ingenting av andre hunder. Var det stress som jeg ikke skal gjøre noe nr. av, det var jo første spasertur langs vei (lite traffikert vei) selv om turen var kort var det jo mye nytt, at det da i tillegg ble litt mye når vi møter en ukjent hund.
Vi tilhører en hundeklubb som har gode instruktører (noen av de utdannet hos Lundquist) som jeg mener er veldig flinke og positive. Vi har hittil gått på valpekurs en gang i uken. Valpene her er hun helt fortrolig med. Vi er på kurset veldi bevisste på hvem som sitter ved siden av hverandre/slippes løs sammen med tanke på str., alder og lynne. Hun girer seg ikke opp, men setter seg som regel inntil mor.