Sendte dette spørsmålet som kommentar til et tidligere innlegg, men har ikke fått respons. Gjentar det derfor som eget spørsmål:
Jeg har forsøkt å gi min labradorvalp rå kyllingvinger, men hun vil ikke ha det. Har vokst opp med hund og er impregnert med innstillingen at man ikke skal gi hunder fuglebein, men har lest dine synspunkter med interesse og ville gjerne forsøke. Leser også følgende på ekspertpanelet skrevet av Runar Næss nylig:
«Noe som er typisk for USA er foring med kylling/kalkun struper og hel kylling. Det er dette det henvises til, og det er ganske riktig en praksis som kan føre til at bensplinter setter seg fast eller skjærer i mage/tarm. personlig ville jeg aldri fore noe med fuglebein til en hund, kokt eller rått. Ulv kan håndtere dette på en helt annen måte, med kraftigere magesyre og denne ´pelsinnpakkingen´ av skarpe objekter som måtte være igjen. Hunder har IKKE samme evnen til dette.» (sitat slutt)
Forstår at det kan være ulike meninger, men kan du kommentere dette? Hva skal vi stakkars amatører gjøre når eksperter er så uenige?
Svar fra Jan Vidar Dahle
Når erfarne hundefolk er uenige, og gudene skal vite at de er det, så må du og andre ta stilling til hva du selv føler og tror er riktig.
Mine ti hunder og mine venners kenneler med atskillig flere hunder har rett og slett aldri opplevd problemer med rå bein. Vi gir mye av dem. Jeg har spurt veterinærer og de som kan referere til tilfeller av skader på grunn av bein har enten ikke tenkt over om beinet var rått eller kokt/stekt eller så bekrefter de at beinet har vært kokt/stekt. Jeg kjenner flere meget anerkjente veterinærer som anbefaler rå bein, ikke minst for tannpleie, en av dem har skrevet bøker om emnet og de selges her på canis.no. Men jeg kjenner også veterinærer som ukritisk refererer det som står i brosjyren fra tørrfôrprodusenten som de tilfeldigvis er forhandler for selv.
For øvrig har vi mange tilfeller av skader på hund på grunn av feil fôring, så det er ikke slik at alt fungerer like bra. Det som er felles for alle skadene er at de skyldes bruk av tørrfôr, særlig når tørrfôret brukes ensidig, som hundens eneste mat. Plagene er alt fra «små» problemer som tannstein og blødning i tynntarmen til mer alvorlige tilfeller av anemi, katarr, magesår, magedreining mm. Hvilke konsekvenser tørrfôr har på lang sikt vet vi ikke, men vi har nok våre mistanker (allergiplager, pelsproblemer, kreft).
Fôring er ikke en vitenskap i så stor grad som mange skulle ønske. Vi har ikke så mange fasitsvar. Dessuten er produksjon av ferdigmat til kjæledyr en gigantisk milliardindustri, hvor ønsket om å tjene penger ofte kommer i første rekke. Grunnen til at vi hundekjørere stort sett alle som en baserer fôringen vår på kjøtt er at vi konkurrerer og kan måle resultatene objektivt. Greier noen å hevde seg i konkurranser med å gi overveiende tørrfôr kan du være sikker på at andre ville kopiert vedkommende øyeblikkelig. Foreløpig har ikke dette skjedd. Forskerne David Kronfeldt og Arleigh Reynolds er vel de som har undersøkt problemstillingen med arbeidende hunder mest nøyaktig over mange, mange år, og de har påvist at bruk av fettrike dietter med mye rødt kjøtt gir hunder høyere verdier av røde blodceller (hemoglobin), bedre potekvalitet, færre muskelskader og mye annet. Vi vet ennå ikke helt hvilke fettsyrer og aminosyrer som gjør at rått kjøtt, innmat og laks gir så mye, mye bedre utholdenhet hos hunder, bare at det er slik. Sledehundene våre som brukes mye i langdistanseløp blir for øvrig stort sett over 15 år gamle, ofte nær 20!!! Vi vet ikke om den høye alderen, ofte kombinert med utrolig god helse, skyldes bare mye fysisk utfoldelse og høy kvalitet på fôret, eller om det er avlen som er viktigst (vi avler bare på hunder som er gode til å arbeide og bryr oss ikke om utseendet, og vi krysser stadig inn nye avlsdyr fra andre raser for å ta vare på sunnheten).
Kanskje det ikke er så nøye om vanlige kjæledyr og familiehunder får absolutt det beste fôret? Spørsmålene jeg får her i svarpanelet dreier seg jo som regel om hva som er best for hunden, mens vi kanskje ikke skal ta det for gitt at det er så nøye.
Selv må jeg for øvrig få nevne en innvending jeg personlig har mot de rådene jeg selv gir, og det er at jeg ikke bestandig er overbevist om at det riktig å gi hunder den beste maten de kan få, mens mange mennesker faktisk er underernærte og ikke har nok mat i det hele tatt. Hunden har gjennom alle tider levd av det vi har til overs, av menneskers matavfall, og kanskje er det slik det bør være? Jeg mener i hvert fall at mennesker bør være mer opptatt av sine barns kosthold, enn av hundens!
Jan Vidar Dahle
