Hei.
Vi har en blandingshund som nå er blitt 18 mnd.
Han er kjempesnill mot alt og alle. Det eneste problemet vi(eller han) har er når det er tisper med løpetid.
At han ikke spiser så mye når tispene i nærheten er en ting, men er det virkelig normalt at de blir så opphisset av disse tispene at de kaster opp? Han har gjort det 2 ganger. Og da kaster han ikke opp en gang, men helt opp til 8 ganger i løpet av dagen, for det er kun 1 dag han kaster opp. Dette har skjedd foreløpig 2 ganger med ca 2 mnd. mellomrom. Vi har hørt av andre at dette tydeligvis skjer med enkelte hannhunder. Er dette noe han kan «vokse» av seg, eller blir det verre?
Er det i sånne tilfeller man bør kastrere hunden?
Han er ikke sånn at han skal ri på oss i familien, så han er ikke plagsom for oss. Det virker bare ikke som han har det helt godt selv. Når vi er ute så går han bare å grynter å snøfter, og er ikke mulig å få kontakt med.
Takknemlig for svar.
Vennlig hilsen
Hanne
Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad
Hei!
Dessverre er dette et problem eiere av noen hannhunder opplever. Det er en ytterst frustrerende opplevelse for både eiere og hunden. Som du sier det selv; hunden har det heller ikke godt.
Når problemet er av en slik karakter at det oppstår utelukkende pga løpetids-tisper, og hunden generelt ellers ikke viser hypersexuelle tendenser (rir på mennesker etc), er det ofte vanskelig å bekjempe problemet med adfersdterapi alene. Mange har i slike tilfeller hatt god nytte av å gi hunden hormonsprøyter for å dempe oppførselen. Dette er et hormon som demper effekten av de mannlige kjønnshormonene. Det blir da en kjemisk kastrering av hannhunden. Effekten av en slik sprøyte sitter i ca 4-5 mndr, men første gang kan det være nødvendig med en injeksjone til etter 1 mnd. Ønsker man å holde effekten ved like, må man gi ny injeksjon innen 5 mndr siden den siste. Sprøytene settes av dyrlegen.
Dessverre er det slik at alt som har en virkning også gjerne har bivirkninger. Slik er det også med disse sprøytene. Man vet at en langtidseffekt av slike injeksjoner er en økt risiko for testikkelkreft. Derfor anbefaler vi ofte at man vurderer en kirurgisk kastrering (dvs fjerning av testiklene) som et alternativ dersom man ønsker å holde effekten ved like etter flere injeksjoner. Fordelen med å forsøke den kjemiske varianten først, er at denne er reversibel. Det betyr at hunden blir «mann» igjen dersom man ikke holder effekten ved like. Ved kirurgisk kastrering gjør man et inngrep en gang for alle.
Tenk over hva som passer for dere, og diskuter det gjerne med dyrlegen deres!
Hilsen
veterinær Margareth B. Hals
tromsdalen Dyreklinikk