Jeg er den lykkelige eier av verdens vakreste unghund – en hannhund av stor rase på drøyt 12 måneder. Han fulgte med på flyttelasset etter noen år i utlandet, og representerer nye og spennende linjer. Nå har noen oppdrettere av rasen fattet interesse for ham, og ønsker å bruke ham i avl. Det er selvfølgelig smigrende, men da jeg aldri har hatt en hannhund som har vært aktuell for bruk i avl før, lurer jeg på om du kan gi meg noen råd om hva jeg bør tenke på, og hvordan jeg bør forholde meg til oppdretterne (utover avlsrådets minimumskrav til hannhunder).
Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt interessert i å bruke ham i avl i alle fall ikke før han blir eldre og jeg vet mer om hvordan han utvikler seg m.h.p gemytt og helse, og evt. oppnår bra premieringer på utstilling og andre grener. Jeg er også overrasket over at oppdretterne overhodet vurderer å bruke ham i avl allerede nå han er jo fremdeles veldig ung, og har ingenting å vise til. (En av dem, en topp-oppdretter innen rasen, fortalte meg at han burde begynne tidlig da han måtte lære seg å parre
)
Uansett, jeg hadde blitt veldig takknemlig om du kunne komme med noen innspill/tanker/råd rundt dette!
Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad
Heisann!
Det er alltid spennende med nye importer så du må nok finne deg i at han skaper interesse hos oppdrettere av rasen! Mange planlegger jo også kullene sine ett år eller to før parringen skjer, og har reserveplaner hvis ikke den hannhunden de helst ville bruke er aktuell allikevel. Så, du skal ikke være overrasket over at de viser interesse lenge før din hund er klar for å brukes i avl.
Når du har en hannhund som kan være en potensiell avlshund, er det flott at du er så ansvarsbevisst. Jeg skal svare spørsmålet/ene dine, og komme med noen innspill som du kan tenke videre på.
For det første håper jeg at du lar ham få noen kull etter seg dersom han selv er en frisk og sunn hund som kommer fra en frisk og sunn familie. Det er alltid viktig å få nytt blod inn i avlen i et land som er så lite som Norge for at ikke den genetiske populasjonen skal bli for snever.
Jeg synes det er veldig flott at du vil vente, og at du har fine begrunnelser for det. Hvis hunden din representerer nytt blod fra gode linjer, behøver han ikke selv være en utstillingsstjerne for å være en bra avlshund men det er ikke dumt å se hvordan han blir som voksen før man bruker ham i avl.
Du må jo også bruke litt tid på å samle informasjon om familien hans (hvis du ikke allerede har gjort det, da) mor, far, kullsøsken, halvsøsken og rasen i landet som hunden kommer fra helse, røntgen/øyelysnings/andre helsetestresultater temperament og eksteriør. Hva har han med seg i genpakken sin?
Du må jo sette deg grundig inn i rasen din, vite hvilke problemer som finnes både innen helse, temperament og eksteriør. Husk også at det er du som bestemmer over din hannhund, og det er du som stiller kravene som både han og de tispene han eventuelt skal parres med skal oppfylle. Du kan gjerne stille strengere krav enn avlsrådet gjør men det er ikke lurt å være urealistisk i kravene dine at ingen blir bra nok.
Når du ser at han er en hund som selv er frisk, har et godt temperament som er typisk for rasen, og kommer fra en familie med tilsvarende egenskaper kan du vurdere å la ham få sine første kull. Det er veldig lurt å la ham få noen få kull først, gjerne tre til fire kull med til sammen 15-20 valper, og gjerne med tisper fra forskjellige familier. Så setter du ham i avlskarantene mens du venter på at disse valpene blir voksne og ser at de får de samme gode egenskapene som faren har, og at det ikke dukker opp gjennomgående og vesentlige helseproblemer, temperamentsproblemer eller eksteriøre feil. Hvis dette ser bra ut, kan han jo gjerne få noen kull til! Det er veldig lurt å la en ung hannhund først bli parret med tisper som har flere kull fra før, da får du enda mer informasjon om hans verdi som avlshund enn om begge foreldre til kullet er førstegangsforeldre.
Hvor gammel hunden skal være før han blir far første gang er det ikke noe fasitsvar på men han bør være så gammel at han og evt kullsøsken har vært igjennom de helseundersøkelser som er nødvendige, og så gammel at han kan ha vist symptomer på evt. arvelige lidelser som finnes i rasen hvis han skulle være rammet av dem (allergi for eksempel er vanlig i mange raser, og gir ofte ikke symptomer før hunden er 1-2 år, men sjelden etter at den er 3 år).
Du behøver ikke tenke på at hunden skal lære å parre det er helt naturlig, og kommer av seg selv selv om hunden er fem, seks år første gang han får prøve seg!!
Kom gjerne tilbake med flere spørsmål hvis du har!
Veterinær Cecilie Strømstad