Heia,
Takk for en fin «spalte».
Jeg har akuratt overtatt en hannhund på 1 1/2år. Dette er min første hannhund, som jeg har overtatt midt i den verste pubertenen, så jeg er litt usikker på endel ting.

Med de allerfleste hannhunder han får hilse på går møtet helt smertefritt, der begge hundene er rolige. Men av og til begynner hunden min å knurre reise bust etc. I går møtte vi en 6 år gml hannhund som stod helt rolig, var ganske av-ventene i språket, men hunden min gikk i halvsirkel mellom hun og eieren hans, reiste bust, halen hevet, men ikke rett opp og lagde lyder, slik gikk han fram og tilbake, til jeg gikk inn og avbrøyt atferden. Lyden han lagde har jeg aldri hørt før, det var som en blanding av snakkinga han (som han bruker når han får kos, skal på tur etc) og knurring. Hva i allverden var det han holdt på med? Hva bør jeg gjøre i slike situasjoner?

Hvordan unngår jeg at hunden blir aggresiv mot andre? Jeg prøver å la han hilse på kun ok hannhunder, men en kan jo aldri vite. Det er en vansklig balanse mellom at jeg synes han skal få hilse på noen fremmede hunder(han får langt fra hilse på alle vi møter), slik at han er vant til det, og at han kun skal hilse på de rette hundene (alle vennene mine har dessuten kun tisper). Når og hvordan bør jeg gripe inn hvis det oppstår uoverenstemmelser?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg kan ikke gi noen direkte oppskrift, men det er flere ting du kan være oppmerksom på. Er han litt anspent overfor en hanhund, så ikke gå inn mot dem eller støtte hunden din med stemme, nærhet eller lignende – det kan utløse bråk. Gå raskt vekk derfra, for å få hunden din til selv å bryte og komme etter. – Er han i band, så la han hilse veldig kort hvis han skal helt borti dem (2-3 sekunder) – ellers kan han se på andre hunder og observere dem på avstand. Pass på helt slakt band. Ikke gi oppmerksomhet hvis du ikke er sikker på hva hunden tenker/føler.

Gå tur sammen med andre ! det er mye bedre enn å bare møte dem. Gå i band, et stykke fra hverandre, la dem få sjansen til å bli kjent og trygge på hverandre. Mye sosial trening av denne typen vil gjøre hunden sikrere på å være sammen med andre og føle seg avslappet.

Pass på at det ikke kommer til uoverensstemmelser, og der må du passe på:
– signaler på at han ønsker å roe ned den andre, at han begynner å bli stresset/anspent. Lokk ham vekk derfra før det blir for anspent – du skal bryte situasjonen lenge før det starter å bli bråk, det vil begge hundene bare lære noe negativt av. Unngå at det kommer så langt ! Alle situasjoner starter med bittesmå signaler som skal fortelle oss at hunden ikke føler seg helt sikker, og da må vi unngå at følelsene eskalerer og blir sterkere og sterkere.

Jo oftere og mere hunden er i situasjoner han mestrer og unngår å komme i bråk i, desto større er sjansene for at han lærer å unngå bråk, å bli flink til å takle andre.

Jeg er helt enig med deg i at det ikke er lett. Det er en balansegang, men jo flinkere du er til å observere hunden din, og er oppmerksom på hundens følelser, desto letter vil det være å hjelpe hunden i alle slags situasjoner.

Jeg vet ikke akkurat hva hans følelser var i den situasjonen du nevner, da jeg ikke hverken så eller hørte det, men det er viktig at han ikke lærer å skremme, mobbe, eller komme i bråk. Det blir dårlig læring for begge parter.

Er du for sent ute med observasjoner, så gå så fort derfra som mulig. Gjerne løp ! Men ikke si noe. ser han deg ikke, så lag en skarp klappelyd ell-lign så han snur seg etter lyden og ser at du forsvinner.

Skal du gå imellom og splitte opp, så må du gjøre det helt i starten på en anspent situasjon, og når det er litt avstand mellom dem.

Turid Rugaas