Hei Turid.
Takk for en fin spalte med mange kloke svar som alle kan lære av !
Vi har en ung 18 mnd. gammel springer spaniel tispe som er et kjært medlem i familien.
Hun er stort sett mitt ansvar og det er jeg som står for trening og oppdragelse. Hun er en sosial hund med god trening i å møte andre hunder og mennesker og vi har flere hunder i nabolaget som vi går tur med etc.
Problemet nå er egentlig barna, vi har to gutter 9 og 13 år samt at det til stadighet er mange som
løper ut og inn av nabo barna. Barna får ikke herje med hunden og det har gått helt greit til nå.
I det siste har jeg sett at når barna løper rundt og leker og bråker/skriker slik som barn gjør blir dette for mye for hunden. Hun prøver å gå imellom for å ordne opp ? Dette har jeg avverget ved å sende barna ut eller ta hunden med meg til et annet sted i huset.Men nå nettopp skjedde det at hunden kom seg ubemerket ut på terrassen der barna lekte i en hengekøye med hyl og skrik hunden hoppet da opp og tok tak i naboguttens arm.
Resultatet var to små blå merker med hudavskrapning, gjennom genseren( heldigvis for genser).
Har du noen konkrete treningsråd som vi kan bruke slik at det blr lettere for hunden å være sammen med barna selv om de bråker/leker. Tror du dette har noe med hundens alder å gjøre(pubertet/ansvar for ro og orden).Må vi skjerme hunden helt fra barna en periode eller hva gjør vi? Takknemlig for svar så fort som mulig for dette vil antagelig bare bli verre.
Med hilsen Ellen

Svar fra Turid Rugaas

Bråkete og urolige barn er hunders største fiender. De vil, som du antyder, prøve å stoppe det ved f.eks. å gå imellom, ta tak i dem for å stoppe dem, og blir generelt kjempe-stresset av det.

Det er to ting som er viktige her: – ikke stille større krav til hunden enn til ungene. De er tross alt store nok til å kunne ta beskjeder og instruksjon, og det bør gjennomføres strengt. Det er ikke for ingenting at det er stor overvekt av bitt på gutter i alderen 7-12 år – det er den alderen de er verst. Ungene skal kunne greie å gå normalt når hunden er tilstede. Det får de bare lære seg. – det andre er at du må ha overoppsyn med hunden når hund og barn er sammen. Du kan vende hunden til litt av bråket på avstand ved å ha hunden med deg i band et stykke unna, ikke kjefte eller si nei når hunden vil dit bort, eller blir urolig, men lokke hunden til deg, rose, gå litt lengre bort, gjøre noe annet (søke godbiter, eller noe annet hunden liker å gjøre). Vende hunden til gradvis å takle å være rolig et stykke unna. Med overoppsyn.

Det er altfor sterke instinkter du snakker om her til å forlange at hunden skal takle dette alene. Når han blir godt voksen, så kanskje han greier det, men ikke forlang det.

Så får du heller være sammen med hunden hele tiden, og sørge for at den slipper å måtte prøve å stoppe ungene helt på egen hånd – det er for stort ansvar for en ung hund.

Her i huset har ungene måttet lære seg å gå rolig fra de var 3 år – løpe og herje kunne de gjøre ute, helst et stykke fra huset, og når hundene ikke var ute. De få gangene de glemte seg og ble stoppet av en av hundene skjønte de hvorfor. Forklar ungene hvordan hunder reagerer, slik at skjønner det, og kanskje lærer litt av det. Det vil også spare dem for ubehag med andre hunder de treffer.

Men uansett må en huske på at hunder reagerer automatisk, og det er vår oppgave å legge forholdene til rette slik at kravene til hunden ikke blir helt umulige. Og vi skal ha overoppsyn der barn og hund er sammen. Så kan en heller jobbe litt på sikt med å lære hunden – OG barna – det vi ønsker at de skal gjøre/ikke gjøre.

Turid Rugaas