Jeg har en 10 måneder gammel Dansk svensk gårdshund som i de fleste tilfeller er en drøm å ha med å gjøre. Unntatt når har er løs og finner ut at han ikke vil være lydig lenger. han holder da avstand og løper ut på eventyr alene.

Han kan innkalling både kom (kom til meg) og her! (kom helt inn og sitt til noe annet blir fortalt) og vi trener på dette nesten daglig i korte omganger og jeg trener kun bruk av ordet her når han er motivert og da kun noen få ganger med ekstra mye belønning. jeg trener han både med langline og løs i både rolige og mer travle omgivelser. Jeg bruker i tillegg til ros, godteri og leker som belønning.

Problemet jeg har er at han ved tre anledninger har dratt på eventyr alene og med fullt overlegg ignorer kommandoene og i tillegg holder en par meters avstand selv når jeg driver med noe veldig interessant, som å leke med en pinne med ryggen til han eller å romstere i en busk. Når jeg vet han hører meg men overser kommandoen går jeg bare motsatt vei, han følger da etter så lenge det ikke er noe annet spennende å utforske, da tar han bare av. Dette gjør han også i hundeparken, han går pent men så blir utforskertrangen for stor og han stikker.

De gangene han har «stukket» av så har han løpt bort til fremmende som bare pent og rolig har tatt han i halsbåndet og jeg har tatt over. Ved en anledning løp han inn i en inngjeret hage, da lukket jeg porten, mens eieren av huset fortsatt holdt hunden, og da jeg fikk han tilbake, slapp jeg han løs og vi trente litt på sitt og bli før vi takket for besøket og gikk hjem.

Føler at jeg gjør det jeg kan, men denne adferden skremmer meg og da særlig fordi vi bor midt i Oslo med alle farene det utgjør for en eventyrlysten liten hund.

Han er en veldig selvstendig hund. Han er i tilleg nesten fryktløs, smart, egen, og dominant til han blir motbevist. Hjemme er han utrolig flink med lydighet og imponerer alle som ser på da vi kan balansere alt fra masse hundekjeks til fjernkontroller på nesen. sitte mens jeg går både rundt og hopper over han og masse andre triks (som innebærer sitt, dekk, på plass, gå fot og bli) men om det er noe mer spennende å utforske er det en kamp å holde fokus.

Jeg prøver å aktivisere han med lek, hjernetrim, lange joggeturer og sykkelturer osv.

Han er ikke hjemme alene mer enn noen timer av og til da jeg har han med meg nesten over alt. Jeg har flere venner med hund som vi besøker så ofte vi klarer. er i hundeparkene nesten hver dag.

Jeg er nok noe steng med han, men da han ikke responderer i det hele tatt uten at han får skikkelig beskjed. han bare fortsetter like freidig til noen virkelig gir han beskjed om at dette er uønsket adferd. dette gjelder spesielt andre hunder, han er sosialt smart, men gir blanke faen i tydelige signaler som knurring og agresivitet og gir seg ikke før han får seg en trøkk. han er aldri aggresiv tilbake unntatt mot hunder som lekebiter, da kommer terrieren i han frem..

Han er like freidig mot mennesker. han fortsetter med adferd, som han vet ikke er lov, som feks lekebiting og gir seg kun etter å ha irritert selv min til vanlige bedagelige og kjærlige far til å gi legge han i bakken med «kloa» (cesar milan bitt eller hvordan du skal beskrive det) ga han seg med å bite han lekent i hånden. Og å få min far til å utøve agressiv oppførsel mot et dyr er en liten bragd i seg selv. Jeg prøver å si at han responderer på positiv trening og jeg benytter dette, men han må settes skikkelig på plass, og først da vil han ta poenget.

Jeg har meldt oss på innkallingskurs og skal gå et hverdagslydighetskurs så fort dette starter opp igjen til høsten, men når denne adferden først har meldt seg (han er klar over at jeg ikke har noen mulighet til å stoppe han om først stikker) er jeg livredd for at jeg vil få en hund som jeg aldri kan stole på.

Er det noen tips eller fremgangsmåter jeg ikke vet om, eller gjør jeg noe grunnleggende galt?

Takker for alle svar og tips.