Min unge hannhund på 15 måneder er i det siste begynt å vokte tomten mot folk.
Dette gjør han mot folk som kommer enten inn på tomten eller går rett forbi nært. Han stiller seg da opp bredbeint og stirrer på dem mens han bjeffer ganske grovt mot dem på 10 meters avstand. Om de prater til han på en litt selvsikker måte så løser han opp og går bort til dem og hilser, og hvis ikke så trekker han seg selv tilbake etter litt. Han er sjeldent ute alenen uten en annen hund med (har to 7 år gamle tisper (en Schaefer og en belger)) og en av dem er for det meste med han ute. Ingen av dem vokter men han finner hvis en trygghet i at de er der og «bakker» opp bak dersom det skulle være noe han ikke taklet selv.
Dersom jeg er ute så går han aldri fram og vokter og om jeg kommer ut og sier det er nok så løser han opp med engang og kommer tilbake.
Utover dette er han veldig grei. Han er selvsikker på en behagelig måte og bråker ikke med andre. Er det situasjoner som han ikke takler så trekker han seg ut av dem på en fredelig måte og han går overens med de aller fleste andre hunder og mennesker. Om andre hunder vil begynne å bølle med han så løser han fort opp situasjonen på en fredfull måte og starter lek i stede.

Han har også levd en ganske «beskyttet» oppvekst på den måten at han ikke har måtte ta ansvar for annet en sine egne handlinger, og de gamle tispene har passet på at han ikke roter seg opp i noe annet. (tatt han med bort fra hunder han ikke bør møte og sett til at han har framvist god hundeskikk)

At han nå vokter vil jeg jo tro er en alders ting og han har nok endel hormoner som svirrer rundt (selv om jeg merker lite til det i hverdagen, også det tar nok de gamle tispene seg av og holder i sjakk.
Men jeg vil gjerne lære og få tips til en rolig måte å finne en balanse i voktingen så han ikke lærer seg å oppføre seg på den måten til han er voksen. Det er greit at hundene varsler at det kommer noen – men jeg vil helst ikke at han skal oppleve å lære at han kan skremme folk.

Svar fra Turid Rugaas

Det er typisk at voktingen kommer nå, i tida fram mot voksen alder. Vokting er jo en typisk voksen-sak.

At du går ut og kan stoppe ham er forsåvidt greit, men det er jo også oppmerksomhet på atferden, slik at han faktisk får en form for belønnning for det.

Siden han er så avbalansert og fin, så ville jeg bare vist ham ganske rolig at det er meg som har det voksne foreldre-ansvaret å vokte hus og hjem. Jeg vet ikke hvor mye som skal til for at han forstår det, da hunder er forskjellige, og nivåene også – er han vant til å finne ut av ting selv, så kan det gå greit og fort, men noen ganger tar det litt tid.

Framgangsmåten kan være litt forskjellig også, avhengig av topografien der du bor, og hvordan hundene har det (mye ute alene, står i inngjerding alene, osv). Men poenget er å gi beskjeden om vokter-ansvaret på en visuell måte – fordi hunder oppfatter fortest og best ved ting som er visuelle. Det gjøres ved at du går rolig inn mellom hunden og de som kommer med ryggen eller sida til hunden, vis gjerne handflata mot hunden uten å se på ham. Med andre ord må du være ute sammen med dem i denne perioden, slik at du kan gjøre det hver gang, og helst tidligst mulig i handlingsforløpet.

Alternativet er selvsagt å ikke ha ham der ute i det hele tatt, og trene inne når han oppfatter noen ute, eller ha en inngjerding på baksiden av huset, og bare gå ut og trene av og til. Mulighetene er mange. Men du må ihvertfall finne en måte å ta fra ham muligheten til å vokte og i tillegg trene på vokteransvaret når han er ute, og da er sammen med deg. Det er garantert den beste måten å gjøre det på, fordi dette er noe hundene forstår – de gjør det jo selv. Problemet kan ofte være av praktisk natur, hvordan få det til rent praktisk mens det jobbes med.

Senere vil hunden ha lært at det er ditt ansvar, og da vil noen akseptere det, andre vil gjerne si ifra til eier når noen kommer – da kan du få ham til å melde om det istedetfor å vokte selv. Er det for mange som går forbi, slik at dette blir mas, så bør han ikke være der ute.

Som du ser kan jeg ikke gi deg noen direkte oppskrift, og du må se på de praktiske mulighetene for å få det til. Det du må passe på er å ikke gi oppmerksomhet på voktingen, ta fra ham muligheten til å gjøre det en periode, og evt. forklare dette med vokteransvaret, eller gjøre noe annet av praktisk natur.

Det pleier å virke raskt, men en vet jo aldri. Jeg kjenner ikke forholdene og hunden og deg. Men jeg har hatt mye moro med dette selv, og vet at det funker utrolig bra. Alkkurat nå har jeg en hund som overhodet ikke vokter, så han kan gå ute hvorsomhelst. Den forrige var veldig ansvarsbevisst og lot ingen sjanse gå fra seg, men aldri når jeg var hjemme, da visste hun at det var min jobb. Hun sa ifra, varslet, og så var det min tur. Det var kjempeflott, siden vi bor langt fra folk, og det var godt å ha noen som varslet om inntrengere langt nede i veien, men ikke mere.

Turid Rugaas