Hei! Jeg har en schæfer hann på 13 måneder (se «Hund som mase-biter») og vil bare nevne først at nå har bitingen mirakuløst blitt borte igjen. Men jeg har observert en annen adferd som jeg lurer litt på grunnen til – og selvfølgelig hva jeg kan gjøre med det. Det har skjedd ved to anledninger. Den første var da vi var på tur med en border collie hann på 3 år. Begge hundene var løse. Hundene gikk greit sammen, så lenge borderen ikke gjetet pinner… Men etter en stund la vi merke til at når eieren til borderen ropte på hunden sin så gikk hunden min i mellom som for å «sperre» den andre hunden. Han sto da foran eieren og stirret på hunden. Dette førte til at den andre hunden ikke kom til eieren, men ventet til min hund fjernet seg (jeg ropte på ham og gikk litt unna).

Den andre episoden var også på tur, denne gangen med en golden tispe på ca 3 år. Her oppsto en lignende adferd, men mye tidligere på turen, og uten at eieren ropte på hunden sin. Hunden min la seg ned og stirret på den andre hunden som da var bak oss, og følgelig ikke torde komme nærmere. Han kom når jeg ropte på ham, men snudde straks og la seg ned og stirret på den andre hunden igjen. Noen ganger løp han også tilbake, som for å hente den andre hunden og løp etter henne til hun var et stykke foran oss, og så gjentok han hele seansen. Kan du ut fra det jeg forteller si noe om hva dette kommer av? Og er det noe jeg kan gjøre med det? Det er ikke akkurat plagsomt, men hvis det utvikler seg, så er det ikke så hyggelig for andre å gå tur sammen med oss. Han har også gjort noe lignende mot en 3 måneder gammel valp (jaget ham unna), men da var det en gammel rottweiler som ordnet opp. Han gikk kontant imellom og fikk slutt på tullet – skikkelig morsomt å se konfliktløsning på hundemåten uten bråk i det hele tatt!Jeg tok selvfølgelig min hund i bånd straks så han ikke skulle få sjansen til å skremme valpen.

Forresten er det en annen ting jeg lurer på – skjønner en unghund at andre hunder er valper? Det ser ikke ut til at min hund skjønner det – han er ikke rolig mot valper, men prøver å leke med dem, og da trekker valpene seg unna – han er jo kjempestor og skummel!

Du gjør en kjempeinnsats med å svare på alle spørsmålene her!

-tinka

Svar fra Turid Rugaas

Hunder vet godt at valper er valper, men det er ikke bestandig de vet hvor store og sterke de selv er! Særlig unge hunder har problemer med å kontrollere seg selv, det er derfor det er viktig at de treffer voksne hunder også, og lærer av dem, som med rottweileren. Det kan faktisk være litt problemer med store, livlige unghunder og valper, de mener ikke noe vondt med det, men de greier ikke helt å styre seg selv enda. Det kan være du bør ha hunden din i band i slike tilfelle, til han har roet seg med å være sammen med valpen. I band kan du passe på at møtet blir litt roligere, han kan få mye ros for det, og det beste av alt – han blir voksen engang han også.

Den atferden du beskriver med å gå imellom (splitte opp) er en viktig atferd – rottweileren brukte det perfekt. Din hund bruker det også, men kanskje litt utidig ? Alt skal læres. Han gikk imellom for å splitte opp hund og eier – kanskje var eieren litt skarp i stemmen eller noe annet som satte ham på ideen? Det er en viktig atferd som ikke må straffes vekk, men når han bruker det litt i hytt og pine (som ganske mange hunder vil gjøre når de er unge og prøver seg fram) så kan du, som du gjorde, kalle ham vekk derfra, eller noen ganger ha ham i band til han har roet seg med de andre han går sammen med. De fleste hunder vil takle atferden hans greit – og eierne kan kanskje lære seg hva det betyr, slik at de ikke blir redde. Men noen ganger må vi ta fra hunder muligheten til det de gjør og vi ikke ønsker. Det er noe med å lære å oppføre seg!

Det er ihvertfall ikke noe unormalt og ikke noe farlig.

Turid