Vi har en stor hundegård med 5 Siberian Huskyes. Tisper 6 – 4 – 3år. Så er det to valper etter den eldste tispa – en kasterert hanne og ei tispe. Disse er 18 mnd.
Tispevalpen har nå sett seg ut 3-åringen som et «upassende» innslag i flokken, og benytter enhver anledning til å angripe henne. Og får da hjelp av alle de andre, foruten den eldste som ikke vil være med i denne mobbegjengen.
Resultatet er nå at vi har 3-åringen og tispevalpen inne på tur. Tør ikke ha de sammen.
Vi har selvsagt muligheten til å dele av gården, men det er jo kjedelig å måtte begrense plassen deres også.
Et annet alternativ er jo å omplassere en av dem, men det faller oss tungt om hjertet, da vet du. De er begge snille og greie på alle andre måter.
3-åringen er nok litt oppigler hun også, der hun bare vokter maten sin mens de andre spiser, istedenfor å spise den.
Tispevalpen sprader rundt med høyt hevet hale, på tærne og full bust så fort hun legger øynene på 3-åringen som da vender hodet vekk – og viser tydelige dempende signaler. Det ser da ikke ut til at dette blir respektert.
Tipsevalpen har prøvd seg på de to andre voksne tispene, men har funnet ut at DET er dumt. Hun har ikke fått bank, men de viser tydelig at hun vil få det, hvis hun vil ha.
Hannen er også under sin søster, og hun tar mer enn gjerne å jager han vekk fra matfatet hans.
Dette kunne bli langt, men jeg gir meg her. Noe overblikk har du vel fått.
Har du noen gode tips til oss, tro?
Annet enn å fjerne problemet, som vel er tispevalpen? Selv om jeg er usikker på hvem som egentlig «har skylda». 3-åringen bør jo gi seg hun også, noe hun tydeligvis ikke har tenkt til å gjøre.

Mvh Annemor

Svar fra Turid Rugaas

Problemer som dette vil veldig ofte oppstå når så mange hunder går på et veldig begrenset område, ikke har noen sammen med seg som styrer det og ordner opp (deg) og går der og kjeder seg – da gjør de ting som de ellers ikke ville gjort. Å ha hunder konstant i en utegård er med andre ord ikke helt bra, og det blir veldig ofte problewmer av det, på grunn av stresset, manglende «foreldre-skap» osv osv. Noen av de verste problemene jeg har jobbet med, har vært på hunder som har blitt mobbet av andre i lignende situasjoner. Det er fint at du har tatt den ene ut av sammenhengen, det er nødvendig for at den ikke skal få varige skader. Noe mental-skadet har den kanskje allerede blitt – med usikkerhet eller anspenhet overfor andre, eller kanskje du har flaks og det ikke har skjedd enda.

Det bste er selvsagt å ha alle hundene inne og sammen med deg, slik at du har muligjhet for styring, og å lære dem hvordan du ønsker det skal være. En annen mulighet kan være å dele flokken i to, slik at alle har noen å gå sammen med, men noen som de har det harmonisk og fint med og ikke mobber. Halvparten inne, halvparten ute, og kanskje bytte på ?

Mobbing skal en ta alvorlig, og gjøre noe med, som du da prøver på, men hele situasjonen med utegård er ikke helt heldig. Har du dem delt i to grupper, så kan du aktivisere dem mere, ha noen med i bil forskjellige steder, lære dem litt småting, gå rolige turer hvor de får utforske og slappe av på hundevis.

Den som mobber andre er som regel en som egentlig er ganske usikker i den situasjonen, fordi alt ansvaret er blitt overlatt til hunden ute i gården. Det e viktig å ta det ansvaret fra den hunden, fordi hun faktisk ikke helt takler det.

Tenk litt over disse tingene. Det er og blir veldig unaturlig og skremmende for hunder å stå i hundegård. Npen lærer å takle det, andre ikke, men det er ingen som har direkte godt av det-.

Turid Rugaas