Vi har en 10 mnd gammel dvergpuddel som vekker oss mye om natten! Problemet er at han reagerer på alle lyder utenfra, hopper opp av sengen og løper mot soverromsdøren hvor han blir stående og bjeffe en stund før han gir seg. Adferden er blitt verre den siste tiden. Før kunne jeg høre lydene han reagerte på, men nå kan han plutselig begynne bjeffingen uten at jeg har hørt noe som helst. Han er altså ekstremt sensitiv på lyder. Bjeffingen virker som om den er veldig voktende. Han knurrer/brummer og bjeffer. Ettersom vi bor i leilighet i et veldig lytt hus er det umulig å unngå lyder fra andre leiligheter. I tillegg til at hunden holder oss våken er jeg redd han også forstyrrer naboen. Vi har i det lengste forsøkt å ignorere bjeffingen, men nå må vi gjøre noe for å få en slutt på det. Når han har hørt en lyd virker det som om han blir intenst fokusert og hører ikke at vi tar kontakt med han. Heldigvis varer det ikke lenge før han gir seg hver gang, men da har han jo greid å vekke oss, så det er slitsomt nok! Vi har prøvd å lage en liten «hule» rundt sengen hans slik at han ikke vil høre lydene så godt og vil føle seg beskyttet, men det har ingen effekt. Han sover på soverommet vårt. På dagtid bjeffer han nesten aldri, og kan være hjemme alene uten problemer. Han bjeffer heller ikke ute på dagtid, men med en gang det har blitt mørkt ute er faren større for at han bjeffer mot folk og fe ute også. Han virker ellers svært lite redd på dagtid, og er godt sosialisert.
Har du noen gode tips? Er det «spøkelsesalderen» som kan være årsak til at adferden har blitt verre i det siste?
Hjelp, det sliter med for lite søvn!
Vennlig hilsen Anne Margrete