Hei Runar,

takk for en lærerik spalte.
Jeg har en italiensk spinone på 1.5 år. Han er en god og tillitsfull gutt med meget mykt og solid gemytt. I de siste månedene har han imidlertid fått en usikkerhet overfor andre hannhunder, og denne føler jeg blir stadig sterkere. Og jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette, og hvordan unngå å forsterke hans usikkerhet.
Vi er så heldige at vi har et stort utmarksområde nærmest for oss selv, men innimellom tar jeg han med til mer populære turområder for at han skal få møte andre hunder. Her får han møte dem uten bånd, og går det alltid bra, i den forstand at han ikke starter noen slåsskamp. Han bruker lang tid på å nærme seg andre hannhunder, og er stivbeint og med halen rett til værs. Han kan ofte knurre, men det blir med det. Han er tydelig mer usikker på hannhunder på hans egen alder enn på voksne hannhunder.
En dag i uka møter vi andre hunder i klubben og går tur, men da med hundene i bånd. Og det er i denne situasjonen jeg er redd for å forsterke usikkerheten hans. Han knurrer når han møter andre hanner i bånd, og da jeg blir usikker og trekker både meg og han unna, og passer gjerne på at han ikke kommer for nærme de andre hannene. Med dette viser jeg vel hunden min at det er all grunn til å være usikker i en slik situasjon? Hvordan bør jeg opptre i en slik situasjon?

Svar fra Runar Næss

Hei du ;o)

Hyggelig at du finner det lærerikt å lese min lille spørrespalten :o)
Jeg prøver å komme med så mye nyttig kunnskap som mulig i hvert svar jeg skriver, slik at alle som leser kan lære noe. Før eller senere kommer vi jo over de samme problemene, og da er det greit å kunne litt om «det meste».

Ang. ditt problem, så er dette noe hundetrener Torleif Lundqvist kaller; «å være utrygg i begge ender». Det betyr at det er utrygghet i begge ender av båndet (kobbel) – og den enes utrygghet smitter over på den andre og visa versa. Dermed er dere dessverre inne i en nedadgående spiral 🙁
Dette har du heldigvis oppdaget og forstått selv, så løsningen er ganske nærliggende. Gjør det motsatte av hva du gjør i dag 😉

Vel – nesten motsatte, i hvert fall. Senk skuldrene og slapp av. Det er ikke alltid lett å være 1,5 år, når verden har så mange rare typer og situasjoner man skal igjennom. Litt usikkerhet hos en hund som din er ikke unormalt. At DU blir usikker er heller ikke unormalt. I det hele tatt; du er en vanlig oppegående hundeeier, med en vanlig oppegående hund! Du trenger m.a.o. ikke være usikker lenger for at det skal være noe «galt» med verken deg eller hunden – det er det ikke! Alt vi trenger er en liten justering 😉

Fra idag av, skal du ikke trekke hunden unna noen gang, men stoppe på god avstand til andre hunder med slakt bånd, og få ham til å se på deg. Hvordan du får ham til å se på deg spiller ingen rolle, bare han gjør det. Godbit/pølse i hånden eller i munnen (din) er vanligvis bra – eller en ball/leke. Gjør det som virker best – alt er lov! Det stramme båndet MÅ VEKK. Det har nå blitt et innlært signal for aggresjon. Kjøp et lenger kobbel – ikke kortere. Med lenger kobbel og bruk av begge hender til å håndtere det kan du ha slakt bånd mye mer. Sykkelsele/sporsele er også bra for å få bort assosiasjon mellom drag i halsen og aggresjon. Om nødvendig grime (Halti el. Gentle Leader), men da må du ha hjelp fra noen som KAN bruke grime.

Når han ser på deg, stående eller helst sittende i slakt bånd, så belønner du. Server godbiten/ballen rolig og hold oppmerksomheten hans litt til med belønningen. Start med korte øyeblikk av kontakt, og jobb mot stadig lenger kontakt før han får belønningen. Start også UTEN at det er andre hunder til stede (til nød meget lang avstand). Over tid (uker/mnd.) jobber du deg nå stadig nærmere andre hunder, med din hund alltid i slakt bånd. Hver gang en annen hund dukker opp tar du fram belønningen og stopper opp. Påkall vennlig oppmerksomheten og hold denne til den andre hunden har passert. Gi belønning og masse ros for å IKKE fokusere på den andre hunden. Hvis han ikke følger med på deg, men ser eller knurrer etter den andre hunden, så får han ingen verdens ting! Ikke godbit, ikke ros og ikke kjeft! Null! Nada! Valget til din hund er nå (fra idag) å enten ikke oppnå noen verdens ting med sin atferd – eller få masse godt og kos fra mor med en NY atferd. Du må bare gjøre valget klinkende klart for ham – I PRAKSIS – så tar han det rette valget selv. ALL hundetrening handler om å få hundene til å ta det rette valget selv! Et lite kikk på den andre hunden og så tilbake til deg er OK. Det viser at han gjør et bevisst valg. Det oppmuntres :o) Jobb til du kan ha andre hunder gående rett forbi dere, eller du kan gå med slakt bånd og kontakt forbi andre hunder. .

Ingen tvang, straff eller trussel kan få en hund (eller menneske) til å gjøre de RIKTIGE valgene. Valg for å unngå smerte eller ubehag, ja – men det forutsetter at trussel/forventning om smerte/ubehag alltid er tilstede. Forsvinner dette, f.eks. at du er langt nok unna, så forsvinner også atferden 🙁

OK – da har du litt å jobbe med ;o)
I tillegg bør du trene vanlig «sitt» i alle situasjoner. Innkalling i alle situasjoner. Og du bør vurdere å redusere de frie møtene med andre hunder – inntil han har roet seg litt gjennom trening og alder. Disse møtene kan være (les: ER) stressende for ham, selv om det «går bra». Dette stresset tar han med seg på klubb-kvelden. Der er han i bånd og kan verken flykte eller «snakke» om han skulle trenge det, så da blir det bare forsvarsaggresjon og usikkerhet tilbake. Han har ikke behov for den typen sosialisering lenger nå, ved 1,5 år. Han har behov for å lære og slappe av med andre hender i nærheten, og det må du hjelpe ham å lære.

Lykke til!
Dette klare du – det vet jeg. Dagene med usikkerhet er over :o)

Mvh,
Runar