Hei –
Håper du kan gi meg noen råd. Jeg har en hund av liten strørrelse på 14 mnd. Helt fra hun var liten har hun bjeffet og nappet etter andre hunder når de kommer for å hilse. Dette gjelder særlig når hun går i bånd. Løs går det mye greiere. Jeg har nå sluttet å stoppe for å prate når vi møter andre hunder, men tusler bare videre. er dette lurt. Selv synes jeg situasjonen blir enklere da. Det som bekymrer meg mer er at hun tydeligvis er veldig var overfor kroppsspråk til mennesker. Hun er somsagt liten. Det som ofte skjer er at folk vi møter synes at hun er såå søt, og så bøyerde seg ned og slenger handa ned foran henne. Dette liker hun ikke, og blir oppfattet som sinna. Jeg mener at hun ikke er sint, men usikker. Men jeg har begynt å føle dette som et problem. Jeg vil ikke at nabolaget skal føle at vi har en sint hund. Takk for råd. Hilsen Mette

Svar fra Turid Rugaas

Det er helt normalt for hunder å være var på menneskers kroppsspråk. Vi viser truende signaler ved å bøye oss over dem osv, og de aller fleste hunder reagerer på dette, særlig når de er unge og ikke har erfaringer nok til å bare «sukke oppgitt» over hvor uhøflige vi mennesker er.

Du kan hjelpe din hund ved å holde litt avstand, be folk stå stille og andre ting. Men du kan også samtidig lære hunden din at menneske-hender er veldig bra. Start med å lære hunden din å berører handa di med snuta, og få godbit (MED EN GANG) for det. Hold handa di fram mot hunden din, flat hand med innsida mot hunden. Tilbyr du handa di rolig, så vil hunden av nysgjerrighet stikke nesa fram og berøre den, eller nesten. ROS MED EN GANG, og gi godbit. Noe skikkelig godt ! Ikke vanlig for – noe helt spesielt, som hun bare skal få med denne øvelsen.

Når hun berører handa di med en gang du viser den, kan du begynne å holde handa fram i forskjellige situasjoner og på litt avstand. Når hun går etter og berører handa overalt, for å få godbit, så får du en bekjent eller noen i familien til å vise handa (ROLIG, og UTEN å bøye seg over hunden, helst se en annen vei, og ha sida til hunden). DU roser og belønner. Går det fint med et menneske hun kjenner, så prøv en til og en til, og før du vet ordet av det, vil hun bort og berøre alle hender som kommer, og DU må være rsk og flink til å rose og belønne.

Etter at hun har hilst på denne måten flytter du deg et skritt eller to bakover, så hun får litt plass. Bruk ordet «Hils pent» idet hun berører handflaten din, så kan du senere be henne om det.

Når det gjelder andre hunder bør hun nok få litt mere sosial omgang. Prøv å finne noen dere kan være sammen med av og til, gå på tur sammen osv. Er hun OK når hun er løs, så pass på når du har henne i band, og lokk henne med deg i en bue bort fra andre hunder. Hun trenger ikke helt opp i dem, hun kan se dem på trygg avstand, 0g trenger ikke føle seg usikker. Pass på at du ikke rar eller rykker i bandet – lokk henne med deg med slakt band. Hun må gjerne se på dem, men behøver ikke få dem helt innpå seg.

Turid Rugaas