Jeg har ei tispe på 2 år.Jeg overtok henne for ca.9 mnd. siden, etter at oppdretteren hadde hentet henne hjem.Jeg skulle passe henne noen dager men hun bestemte seg for at hun ville være hos oss.(Hun viste dette tydelig når hun skulle leveres.)Det er verdens snilleste hund,så lenge hun omgåes familiens/flokkens medlemmer.Problemet oppstår når hun treffer fremmende som gjerne vil ha øyekontakt/voldsom kontakt.Mennesker som overser henne,og lar henne ta kontakt med dem blir tolerert.Når «utfallet» skjer så viser hun med hele sitt kroppsspråk at hun ikke vil.Hun bruker forskjellig reportuar etter situasjon.Hun viser tenner,slikker seg selv om munnen,rister seg osv. for å dempe sitt eget stress i situasjonen.Hvis ikke dette hjelper hopper hun opp og «klapper» med tennene(støter),hun kan også klype.Hun vokter også eiendommen/huset/bilen,hvis hun får sjansen.(Noe vi selvsagt prøver å unngå.)Jeg har itillegg til henne to veltilpassede hannhunder (de er 4 år og ca.20 mnd. av samme rase.)Hun viser samme kroppsspråk til disse hvis de lager uro i flokken; som feks. når jeg kommer hjem fra jobb.Hun er et arbeidsjern på lydighet,og streber etter å gjøre meg fornøyd.Kan jeg få noen tips på hvordan jeg kan trene henne på mennesker?Jeg ønsker meg en trygg hund i alle situasjoner og er villig til å trene/jobbe med henne.Jeg har observert adferden i 9mnd. og oppsøker nå forskjellige treningstips for å bruke det jeg syntes passer til hundens mentalitet.Når hun får en jobb/oppgave er hun helt klart i sitt ess.Når vi fikk henne viste hun aldri eget initiativ til å ta kontakt med fremmede,det gjør hun nå.Jeg har fått rede på at når hun var mellom 12-16 uker ble hun leket «hardt» med av en fremmed person.Vedkommende utga seg for å være hundevant og skulle lære eierene og leke med valpen sin.Det hele endte med at valpen satt fortumlet og «istykker ristet» i et hjørne etterpå.Hun har aldri blitt seg selv etterpå.Istore folkemengder (feks.utstilling) gjør hun så lite ut av seg som hun kan.(Rasen er forresten en Leonberger.)Hun er en stresset type,veldig kvikk, men finner også roen når vi ønsker det.På forhånd takk.

Svar fra Turid Rugaas

Det viktigste når en skal jobbe med frykt-problematikk er å ikke sette hunden i en vanskelig situasjon, vi MÅ og SKAL starte fra det punktet hvor hunden takler det. Det vil si, hun skal ikke på utstilling på en stund mens trening foregår, og ikke andre sammenstimlinger heller, hvor du ser hun reagerer. Vi sørger for tilstrekkelig avstand og lar hunden bestemme om den vil opp til folk eller ikke. INGEN skal opp til henne, hun skal ta kontakt selv, og folk skal stå stille.
Det er flere måter å jobbe på, men jeg pleier ofte å finne et oversiktlig sted hvor folk passerer et stykke unna, og hver gang hunden kaster et blikk i retning av et menneske, roser og belønner jeg. MED EN GANG. Hunden vil oftere se på folk, og snu seg for å få godbit – så blir de nysgjerrige og går mot, tar kontakt. Det er utrolig effektivt.

Valpen som ble behandlet slik fikk sjokk, og sjokk i den alderen sitter utrolig godt hvis en ikke begynner å jobbe med det med en gang.

Ønsker du hjelp til treningen, så si ifra. Metoden vi bruker er meget enkel, men krever litt planlegging en lang periode, og konsekvens fra vår side, samt rask reaksjon for å kunne belønne for å se på, gå mot, osv. Men resultatene kommer.

For å komme over frykt for noe bruker en systematisk desensitivisering, eller skritt-for-skritt-metoden som du også kan kalle det, og det er ingen annen måte å gjøre det på for å komme over frykten. Reagerer hunden på 50 meter, så starter vi på 60, osv.

Turid Rugaas