Kjære Turid,

Jeg har alltid vært en fan av deg og fikk med meg «Hundens dempede signaler» når jeg skaffet meg hunden min. Hunden min er nå en 2 år og 9 mnd gammel hann, som jeg i utgangspunktet synes er helt fantastisk. Han er dyktig med mennesker, barn, de fleste situasjoner og de fleste typer hunder. Men, der er dessverre alltids et men.

Årsaken til at jeg skriver til deg er fordi det siste punktet har forandret seg veldig og gjort meg usikker og forvirret. Gjennom hele oppveksten har min samboer og jeg lagt stor vekt på sosialisering av hunden. Han har fått møtt det meste av raser som finnes i Oslo by, og har hatt både gode og dårlige opplevelser, men mest gode. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at han er en veldig fin hund med gode dempede signaler.

Nå virker det som han har forandret seg veldig mye, gradvis det siste halve året. Han har blitt mye bedre med mennesker og dårligere sammen med hannhunder. Han har blitt veldig usikker og havner lett opp i bråk. Når han møter enkelte hannhunder går han stivbent bortover med halen rett til værs og knurrer. Hvis den andre hunden knurrer tilbake eller bjeffer han opp i ansiktet, fyker han fremover i båndet. (Små hunder bryr han seg ikke om). Jeg er egentlig klar over at båndet er med på å stresse opp og burde vel egentlig unngå slike situasjoner. Men hvordan skal jeg sosialisere ham da? Før møtte han alltid hundene løs.

Det har skjedd et par ganger i løs tilstand også. Jeg tror det kun har vært når han blir utfordret, men er ikke helt sikkert. Innimellom skjer ting veldig kjapt. Uansett så blir min hund alltid sett på som den «kjipe» fordi han er så innmari lett å «trigge». Slik føler ivertfall jeg det og det er derfor jeg skriver til deg nå.

Jeg ønsker ikke at det skal være slik og vet at jeg har nok av ressurser til å hanske opp med problemet. Men hvor skal jeg starte? Jeg føler meg altfor usikker og det føler nok hunden veldig også. Jeg tror usikkerheten kommer av at hunden er veldig stor og jeg er redd for at noen skal komme til skade, selv om det ikke har skjedd hittil. Dessuten ligger det vel ikke i hundens natur å slåss? Uansett, jeg klarer ikke å tenke konstruktivt i forhold til dette og trenger din hjelp.

Jeg tror at litt av problemet ligger i mangelen på sosialisering. Selv om vi bor i storbyen og treffer mange hunder tilfeldig daglig, så er det ikke helt det samme som å virkelig kjenne noen få hunder og føle seg trygge på dem. Under oppveksten hadde han bla. to gode veninner som han lekte med jevnlig, men så flyttet vi og bor nå i en bygård med tilsammen 5 hannhunder fordelt på 3 oppganger… Disse har vi egentlig ikke noe forhold til.

Vi trener litt i hundeklubb, men denne er så stor at jeg har ikke knyttet noen kontakter ennå.

Håper du kan hjelpe meg med noen gode råd og veiledning.

Svar fra Turid Rugaas

Her er det mange ting som kommer inn i bildet.

Hunden er nå voksen – det kan delvis ha noe med kjønnsdrift å gjøre. Å bo i tettbygd strøk betyr også at det finns mange tispet rundt om, noen med løpetid, og hanhunder betyr konkurranse. Det er nok ikke hele bildet, men kan være med på å skape problemer. Prøv kjemisk kastrering (som varer en kort tid) for å se om det hjelper.

Hele tiden å møte andre hunder og ikke få nærkontakt er nok en annen bit. Hva med å sette opp lapp på det hundeklubb-stedet du går om noen kunne tenke seg å gå tur sammen med dere – og start med tisper. Lag deg en liten tur-gruppe så hunden din får mulighet til sosial omgang.

Hva med å se litt nærmere på hundens generelle stress-nivå ? Det kan godt hende det er inne i bildet, siden dette har utviklet seg. Ta en grundig veterinær-sjekk, så du er sikker på at han ikke har noen plager. Se på mosjons- og trenings-nivå. Er det mye mere forstyrrelser der dere nå bor ? Lyder ute, trange steder, mye mere å forholde seg til ? Det kan være sterkt medvirkende.

Læringsmessig: når han reagerer på annen hund så være super-nøye med at du ikke gir noen form for oppmerksomhet som kan virke forsterkende. ALL oppmerksomhet virker forsterkende, rettere sagt.

Hundeklubben du går i – jeg er skeptisk til slike steder hvis en hund har problemer. Trening uten mulighet for å være sammen med de andre, for mange ting på en gang, for lange økter, osv osv – gjør at kurs og fellestrening som regel er det siste stedet du skal gå når hunden har litt problemer. Statistisk viser det seg nemlig at rundt 80 % av atferdsproblemer oppstår første gangen på kurs eller rett etter kurs – et tall som indikerer at de fleste kurs ikke er bra for de fleste hunder, og antagelig burde hundene hatt annen trening først, eller kursene burde legges om. Jeg vet ikke nøyaktig hvorfor det er slik, og det burde egentlig undersøkes nærmere, men slik er det. Derfor min skepsis. Du bør være sikker på at han trives, og liker seg der, og ikke girer seg opp på noen måte.

Sosial trening får han best som du sier ved å ha et godt forhold til noen hunder.

Hvor bor du ? Kontakt meg privat
turidrug@frisurf.no
og si hvor du holder til, så kanskje jeg vet om noen i ditt område som driver sosiale grupper eller kan ha en privat-time med deg. Mange av mine utdannete hundetrenere har nå sosiale treff.

Turid Rugaas